Å være i en annens vold  


Tanker om Sarah Kanes drama, Cleansed, og refleksjoner rundt temaer som ufrihet, smerte, kjærlighet og renselse.

Tekst: Ellen Margrete Kvarstein
Illustrasjon: Tina Mee Johnsen

Renselse
Renhet regnes som en dyd i flere religiøse og antikke kulturer, men også om man retter blikket mot nåtidig kommersialisering av velværeprodukter og -tilbud. Renhet kan bli en besettelse – en tvungen kamp mot seg selv der man aldri føler seg ren nok, selv når huden tørker ut og sprekker opp. Kroppen skriker, men tankene lytter ikke. Renhet kan også være en tilstand, etterfølgelsen av et mentalt utløp, katarsis – en renselse av det undertrykte og vonde. Men hvilken renhet og renselse er det Sarah Kane skildrer i sitt drama, Cleansed (1998)?

«Something beautiful about despair»
Kane er kjent for provoserende, bisarre og dramatiske skuespill. Hun skildrer kompleksiteten ved de universelle livskrefter; kjærlighet/begjær og livs-/dødslengsel. Uttrykket er ekstremt, kontroversielt og utfordrende. Det knappe språket til Kane begrenser og nærmest kveler karakterenes ytringer om kjærlighet, desperasjon, frykt og tomhet, som forsterker den vonde og til tider kvalmende opplevelsen.

Kane er ofte regnet som en foregangsfigur for teatertradisjonen «in-yer-face theatre» – en teaterstil med fokus på å kommentere og kritisere samtiden gjennom et rått, vulgært, bisarr og gripende scenisk uttrykk. Kane tok selv avstand fra denne kategoriseringen. Hennes mål var ikke å provosere eller sjokkere, men heller et forsøk på å finne uttrykk for egne opplevelser. Hun forteller: «I don’t find my plays depressing or lacking in hope. To create something beautiful about despair, or out of a feeling of despair, is for me the most hopeful, life-affirming thing a person can do.» (Høyland, 2005). Kane strevde selv med alvorlig depresjon som preget flere av hennes verk, deriblant Cleansed, og hun tok til slutt sitt eget liv i 1999, bare 28 år gammel.

Verden er et fengsel
Cleansed finner sted på et tidligere universitet, men nå bisarr institusjon, som fungerer både som et sykehus og torturkammer. Stedets funksjon blander assosiasjoner om hjelp og vold som skaper et ubehagelig paradoks. Ser man institusjonen som et bilde på verden og samfunnet, fungerer den som et fengsel som stenger inne både kropp og sjel og vekker assosiasjoner til Michel Foucaults Overvåkning og straff (1975). Personene som bor ved institusjonen er fanger og avhengige av hjelp og eksterne makter i samfunnet.

Stedets funksjon blander assosiasjoner om hjelp og vold som skaper et ubehagelig paradoks. Ser man institusjonen som et bilde på verden og samfunnet, fungerer den som et fengsel som stenger inne både kropp og sjel og vekker assosiasjoner til Michel Foucaults Overvåkning og straff (1975).

«Love will Tear us Apart»
Stykket skildrer flere sammenvevde historier. Vi møter sadisten Tinker som styrer institusjonen, tvillingparet Grace og Graham, Robin, det homofile paret; Rod og Carl, og «Woman», en stripper Tinker jevnlig oppsøker. Tinker forsøker, både bokstavelig og billedlig, å amputere alle forsøk på å leve ut forhold utenfor det normale. Rod beskriver Tinkers brutale behandling: «Death isn’t the worst thing they can do to you. Tinker made a man bite off another man’s testicles. Can take away your life but not give you death instead» (Kane, 2006).

Cleansed skal ifølge Kane være inspirert av hennes egen forelskelse og Roland Barthes’ påstand «Being in love is like being in Auschwitz» (Mjelstad, 2017). De voldelige handlingene forstås kanskje best som metaforer for hva mennesker og deres kjærlighet kan tåle. Kane undersøker og tester tro og håp i umenneskelige situasjoner. Tinkers systematiske ødeleggelse av forholdet mellom Rod og Carl viser denne utforskningen mest eksplisitt. Som reaksjon på Rod og Carls kjærlighetsytringer, kutter Tinker først av Carls tunge, så hender, føtter og til slutt hans penis. Gradvis mister Carl evnen til å artikulere sin kjærlighet og elske Rod. I oppsetningen av CleansedRenset») ved Nationaltheatret denne høsten spilles Joy Divisions «Love Will Tear Us Apart» i bakgrunnen. Sjelden gjør denne teksten seg mer aktuell og blir et bokstavelig bilde på hvordan kjærlighet kan rive oss i stykker. På desperate og hjerteskjærende måter forsøker karakterene å redde seg selv gjennom kjærlighet.

Sceneutformingen ved Nationaltheatret trekker paralleller til Damien Hirsts utstilling  «Natural History». Glassveggenes separerende og konserverende effekt illustrerer avstand og evighet, uavhengig av hvor mange lemmer man kutter av eller hvor intens smerten er. På en lysskjerm bak scenen er følgende bibelvers vist frem: «…og størst av dem er kjærligheten». For selv om den kan oppleves som destruktiv og smertefull, er det også denne kraften som blir redningen og seirer til slutt.

Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.
Kane uttrykker indre smerte gjennom ytre bilder med en ekspresjonistisk form. Ser man forbi den overveldende volden og bestialiteten, er det et lys som går gjennom historien. Stykkets siste linjer styrker håpet: «They stare at the sky, Carl crying. It stops raining. The sun comes out. Grace/Graham smiles. The sun gets brighter and brighter, until the light is blinding and the sound deafening. Blackout.» (Kane, 2006). Selv hevdet Kane at å oppsøke helvete mentalt var nødvendig for å unngå å selv havne der i virkeligheten. Smerten er altoppslukende, ødeleggende, men til slutt kanskje også befriende og rensende.

Renselsen
Cleansed fungerer som et utløp for Kane til å finne uttrykk for sin smerte, opplevelse av tapt autonomi i samfunnet og forelskelse, men stykket viser muligens også kjærlighet i sin reneste form. Gjennom brutalitet og mishandling står karakterene fast ved den de elsker og er villige til å gå i døden for den andre. Cleansed blir også en renselse for den som ser på. Gjennom kvalmende og hjerteskjærende scener rister Kane i tilskueren, og vi klamrer oss til håpet som gryr når solen til slutt står opp.

Ellen Margrete Kvarstein går 7. semester på profesjonsstudiet i psykologi.


Referanser

Høyland, E. (2005, 19.08). Sarah Kane og alibier for Samtidsteateret. Morgenbladet. Hentet fra https://morgenbladet.no/kultur/2005/08/sarah-kane-og-alibier-samtidsteateret.

Kane, S. (2006). Cleansed. London: Methuen drama.

Mjelstad, K. (2017). Sensasjonen Sarah Kane. Hentet fra http://www.nationaltheatret.no/no/ung/hva_skjer_for_unge_pa_national+/Sensasjonen+Sarah+Kane.b7C_wZjY2p.ips.

Legg igjen en kommentar