Amygdalas fange

Personer som er hekta føler ikke egentlig kjærlighet. De er derimot drevet av et sterkt håp om kjærlighet.

Illustrasjon: Ragnhild Heggem Fagerheim
Illustrasjon: Ragnhild Heggem Fagerheim

 

Våren 2012 satt jeg i en villa på Ullevål omgitt av store epletrær og hørte på psykolog Sissel Gran holde foredrag. Temaet for foredraget var fenomenet «hekt». To år tidligere hadde Gran gitt ut boken Hekta på et håp om kjærlighet sammen med sin venninne Nora Skaug. Flere av mine venninner hadde lest boken, og anbefalt den varmt. Noen år senere sitter jeg selv og tenker at denne boken burde leses av alle som noensinne har vært i en uforutsigbar datingrelasjon, et vanskelig kjærlighetsforhold eller studerer psykologi. Gjelder det ikke deg, så kjenner du garantert noen som har vært hekta.

Så hva er egentlig et hekt? Gran (2010) definerer det som «en nervøs, romantiserende, tvangsmessig opptatthet av en annen, med sterke innslag av panikk og avhengighet». I første del av boken skriver Nora i dagbokform om forholdet til Frank. Deretter følger en analysedel av Sissel Gran, hvor hun tar for seg hva et hekt er, hvordan det etableres og til sist hvordan du kan hekte deg av.

Frank og Nora møtes på en grillfest hos felles venner en sommerkveld. Frank sjekker opp Nora, og hun er i utgangspunktet ikke interessert. Frank klarer likevel å sjarmere henne, og får henne raskt på kroken. De begynner å date, men det tar ikke lang tid før Nora blir usikker i relasjonen til Frank. Hun klarer aldri å forstå hvor hun har ham, eller hva han egentlig vil med forholdet. Han sender ut signaler på hengivenhet og avvisning om hverandre, og Nora blir fanget i en konstant følelse av forvirring og utrygghet. Hun blir ikke forelsket i Frank, hun blir hekta. Forelskelse og hekting har uten tvil noen overlappende symptomer. Likevel, mens forelskelse i stor grad handler om positiv forventning og bekreftelse, handler hekting om uforutsigbarhet, venting og utrygghet. Personer som er hekta føler ikke egentlig kjærlighet. Der er derimot drevet av et sterkt håp om kjærlighet.

 

 Nora er i utgangspunktet en ressurssterk og livsglad kvinne, men i løpet av de fem månedene forholdet til Frank varer, mister hun seg selv fullstendig.

 

Hektsymptomer Nora er i utgangspunktet en ressurssterk og livsglad kvinne, men i løpet av de fem månedene forholdet til Frank varer, mister hun seg selv fullstendig. Hun går ned i vekt, klarer ikke holde orden hjemme og isolerer seg fra venner. Hele veien strever hun med motstridende følelser, og er vekselvis fylt av håp og tvil. Gran har sammenfattet Noras hektsymptomer i tolv hovedpunkter:

  1. Hun føler seg ofte avvist
  2. Hun føler seg handlingslammet
  3. Hun opplever å miste grepet på dagliglivets rutiner
  4. Hun føler seg på evig jakt
  5. Hun er konstant overveldet av motstridende følelser
  6. Hun føler ikke at hun får fred noe sted
  7. Hun undertrykker sin indre alarmklokke
  8. Hun har tolkningsfeber
  9. Hun føler seg flau og skamfull
  10. Hun har en voksende følelse av panikk
  11. Hun isolerer seg fra omgivelsene
  12. Hun opplever redusert selvfølelse

 

Hvordan oppstår et hekt? Noras dagboknotater strekker seg over 152 dager, fra det første møtet med Frank og frem til den siste dagen hvor han slår opp med henne og tilkjennegir at han egentlig aldri har ansett henne for å være kjæresten sin. Nora blir knust, og den første tiden forsøker hun desperat å forstå Frank. Hvordan har han tenkt og følt? Gjorde hun noe galt? Etter hvert som tiden går, blir hun imidlertid mer opptatt av å forstå seg selv. Hva i all verden skjedde med Nora i relasjonen?

På søken etter å forstå hvordan et hekt etableres henter Sissel Gran kunnskap fra tre psykologiske «verdenshjørner»: tilknytningspsykologi, atferdspsykologi og psykobiologi. I tillegg søker hun også inspirasjon fra sjekkeboken THE GAMEPenetrating the Secret Society of Pickup Artists, skrevet av journalisten Neil Strauss. Sistnevnte er ifølge Gran en ren innføring i hektteori.

 

Tilknytning Med tilknytning forstår vi en affektiv forbindelse som en person danner i relasjon til en annen bestemt person, slik at de kan være forent over avstand og tid (Brandtzæg, Smith og Torsteinson, 2011). Alle mennesker har et sterkt behov for tilknytning og tilhørighet. Trygg tilknytning er ofte ledsaget av positive følelser, på samme måte som et kjærlighetsforhold. Sissel Gran møter Nora den 130. dagen i forholdet til Frank. Her blir hun vitne til det hun senere beskriver som separasjonsangst i fri flyt. Nora har åpnet opp for Frank emosjonelt, med en tillit til at det er trygt. Hun blir derfor helt overrumplet av hans forbeholdenhet og uforutsigbarhet overfor henne. Hun blir stadig mer usikker, og jo mer usikker hun blir, desto mer aktiveres tilknytningssystemet hennes. Hun ender opp med å overtilpasse seg, og gjør alt for å beholde Frank. Ifølge Gran er det paradokser som låser oss. Nora blir fanget av at Frank på den ene siden trigger hennes tilknytningsrespons, samtidig som han opptrer på en uforutsigbar måte som stimulerer frykt. Hun slutter å kjenne etter i seg selv, trekker seg unna de vennene som er kritiske til Frank, og fortsetter å hekte seg fast.

 

Psykobiologi Det neste Gran observerer hos Nora er en kropp som er utslitt av å være i kronisk psykofysiologisk beredskap i flere måneder. Psykobiologi kan defineres som studiet av det biologiske grunnlaget for atferd. Gran bruker begrepet «Amygdalas fange» om Noras tilstand. Hun er fanget i evig alarmberedskap, og feilattribuerer fryktsignaler som signaler på kjærlighet og tiltrekning til Frank. Hormonet dopamin er også sentralt for å forstå fenomener som avhengighet, forelskelse og emosjonelle hekt. Mennesker er programmert til å gjenta handlinger som belønnes. Ved gode, spennende eller lystbetonte opplevelser sender dopaminet et læringssignal til hjernens belønningssenter. Dette vil vi ha mer av. Og Nora får helt klart dopaminrush når ting først går bra mellom henne og Frank. I tillegg gjør fysisk berøring, blikk og nærkontakt at bondinghormonet oxytocin skilles ut hos både kvinner og menn, og øker dermed fellesskapsfølelsen.

 

Atferdspsykologi Det tredje Gran legger merke til hos Nora er at hun føler seg som en rotte i et bur. Et av de viktigste atferdsteoretiske fenomenene for å forklare hvordan et hekt etableres, er periodisk forsterkning. Forskning viser at belønning som gis med ujevne intervaller (og dermed stor grad av uforutsigbarhet) kan skape besettende atferd. I motsetning til atferd som blir belønnet kontinuerlig, vil atferd som etableres via periodisk forsterkning være mer motstandsdyktig mot ekstinksjon. Rotter som blir belønnet med mat med ujevne mellomrom når de trykker på en spake, vil fortsette med denne atferden lenge – selv om de etter en stund ikke blir belønnet med mat lenger. Overført til datinglivet: er du vant med å få en sms av noen hver eneste dag, og sms-ene plutselig uteblir i ti dager, vil du raskt miste forventningen om å få flere sms-er av vedkommende. Er du derimot vant med å få en sms med svært ujevne mellomrom (kanskje kan det gå en uke uten kontakt) vil det ta lengre tid før du mister håpet. Det er ingen systematikk i når Nora får oppmerksomhet eller kjærlighet fra Frank, og dette kan være en viktig grunn til at hun holder ut i forholdet såpass lenge.

 

Hektteori Forfatteren bak The Game har identifisert viktige deler av hektets natur, selv om han ikke definerer PUA (Pick Up Artists)-teknikk som hekting. Ifølge Gran er boken en ren innføring i hektteori, og kan brukes for å forstå mye av samspillet mellom Frank og Nora. Et viktig prinsipp innenfor PUA er at du skal «pushe en dame gjennom full range of emotions». Ifølge denne sjekketeorien blir kvinner lettere å påvirke dersom de er emosjonelt engasjerte, selv om følelsene som vekkes faktisk er negative. Nyere emosjonsforskning bekrefter at også usikkerhet og uforutsigbarhet i mangel på informasjon kan forsterke allerede eksisterende følelser hos oss. Nora opplever både nysgjerrighet, bekreftelse, mangel på bekreftelse, fascinasjon, glede og irritasjon overfor Frank. Det er derfor ikke utenkelig at hun opplever relasjonen som mer fengslende nettopp på grunn av det brede følelsesspekteret som aktiveres hos henne.

Punish/reward er en annen PUA-teknikk. Punish i denne sammenhengen betyr å velge å ikke gi. Du skal ikke fornærme eller være sint på jenta, du bare unnlater å gi noe av deg selv. Reward betyr å velge å gi. Å belønne jenta når hun gjør noe bra for deg, vil føre til at hun gjør det igjen. Klassisk atferdsteori.

Frank er verken psykopatisk eller manipulerende. Sannsynligvis har han ingen dårlige intensjoner, og er lenge helt uvitende om hvordan hans væremåte påvirker Nora. Han er lite åpen om sine tanker og følelser, og Nora lider, men skjuler for ham hvordan hun egentlig har det. Frank kommer og går, og fortsetter å leve sitt liv uten å ane noe om Noras tilstand.

 

«Dragningen mot det forbudte og kompliserte, ønsket om å erobre og bryte ned hindring og motstand, er evig tilstede i menneskene

 

Ikke noe patologisk Gran normaliserer hektets natur, og hevder at de fleste av oss potensielt kan bli fanget i et hekt. Mange har nok opplevd hektlignende tilstander uten selv å være klar over det, og like mange har nok sittet på den andre siden av bordet – og vært enda mindre klare over det. Å identifisere Noras forhold til Frank som hektsymptomer fremfor å mene at Nora bare er en crazy dame, er befriende å lese.

Et hekt er ikke én enkelt følelse, men en kompleks tilstand. Etter å ha hørt på foredraget av Sissel Gran, og senere lest boken, satt jeg tilbake igjen med nyvunnet innsikt og mange tanker. Noe av det første som slo meg, var følgende: Har ikke alle datingrelasjoner et snev av hekt i seg? Når er noe «ekte» forelskelse og kjærlighet, og når er det noe annet? Når er noe et «rent» hekt? Å være fanget i en sterk og altoppslukende hektrelasjon er uten tvil både destruktivt og usunt. Men det er definitivt en gråsone mellom forelskelse og hekting!

I min gryende psykologkarriere har jeg fått erfare at mye av psykoterapi handler om å identifisere og differensiere følelser. Kanskje er det ikke kjærlighet, men heller et sterkt behov for tilknytning og tilhørighet, eller kanskje omsorg, som holder noen sammen. Hekting er ikke kjærlighet, men Sissel Gran har utvilsomt rett når hun skriver: «Dragningen mot det forbudte og kompliserte, ønsket om å erobre og bryte ned hindring og motstand, er evig tilstede i menneskene».

 

Av Camilla Øien, kandidatstudiet i psykologi, Aarhus Universitet

 

 

Kilder

Brandtzæg, I., Smith, L. & Torsteinsson, S. (2011). Mikroseparasjoner: tilknytning og behandling. Fagbokforlaget: Oslo.

Gran, S. & Skaug, N. (2010). Hekta på et håp om kjærlighet. Aschehoug: Oslo.

Legg igjen en kommentar