Barnas krig

Mange barn i krigs- og konfliktområder opplever daglige brudd på grunnleggende rettigheter. Konsekvensene kan være enorme. 

Tekst og foto: Caroline Midttun Rostrup

 

Barnas Krig

 

 

I følge FNs barnekonvensjon artikkel 37 (1989), skal alle barn behandles likt, uavhengig av blant annet etnisitet og kjønn. De skal ikke utsettes for vold eller tortur. Fengsling skal kun skje når dette er siste utvei. Fengslingen skal gjennomføres i tråd med loven, og barnet har rett på rettshjelp.

 

Barn i fengsel

 

Barn over hele verden blir offer for voksnes hat gjennom maktspill, krigføring eller overgrep. Hvert år blir 700 palestinske barn fengslet og satt i israelske fengsler. De siste ti årene har til sammen 7000 barn, som tilsvarer to barn hver dag, blitt fengslet (UNICEF, 2013). Barna utsettes stadig for brudd på FNs barnekonvensjon. De rives ut av sengene sine på natten av soldater og hunder. Noen blir tvunget til å gå lange strekninger barbent og i undertøy. Barna får bind for øynene, fotlenker og håndjern (UNICEF, 2013). De blir tilsnakket på et språk de ikke forstår og må signere rettsdokumenter om skyld uten å forstå innholdet. Barna får ikke advokatbistand, og de færreste får møte sine foreldre i løpet av tiden de sitter inne. Noen blir til og med torturert.

 

UNICEF (2013) rapporterer om overveldende bruk av isolat. Det dreier seg om rom på én kvadratmeter, hvor barna blir sittende alt fra to dager til en måned før møtet i retten. FNs spesialrapportør for tortur skrev i 2008 en rapport om de alvorlige helseeffektene ved bruk av slike glattceller. Sosial og psykologisk kontakt reduseres til et minimum, og for de fleste barna vil det være umulig å opprettholde god mental funksjon. Resultatet for mange er forvirring, hallusinasjoner, insomnia og andre mentale lidelser. Dette er spesielt signifikant for de som sitter på glattcelle på ubestemt tid (FN, 2008).

 

Sjansen for å utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er høy for disse barna. Flere slutter på skolen fordi de har mistet årskullet sitt, de mister kontakt med venner i klassen og føler seg for gamle. Mange strever med aggresjon, søvn- og konsentrasjonsproblemer, og har økt sjanse for risikoatferd. De tidligere fengslede barna kan oppleve redsel og isolasjon. Flere begynner å sove fullt påkledd. De er redde soldatene skal komme igjen.

 

Noen har kastet stein. Noen er nabo til noen som har kastet stein. Noen går i klasse med en man tror har kastet stein. Andre var bare på feil sted til feil tid.

 

Mange har ikke gjort noe galt. Noen har kastet stein. Noen er nabo til noen som har kastet stein. Noen går i klasse med en man tror har kastet stein. Andre var bare på feil sted til feil tid. For å kaste stein kan et palestinsk barn på 14–15 år få opptil 20 år i fengsel. Det foreligger ofte ingen bevis (UNICEF, 2013).

 

Rehabilitering og terapi

 

I 2014 deltok jeg på et møte om FNs resolusjon 1325, om «Kvinner, fred og sikkerhet», i Betlehem, i regi av UN Women og flere palestinske og arabiske organisasjoner. I forbindelse med konferansen besøkte jeg sentrene til East Jerusalem YMCA, som drives i samarbeid med Redd Barna og European Commission Human Aid.

 

Sentrene tilbyr blant annet rehabilitering for barn og unge som har vært offer for mishandling og tortur i israelske fengsel. Gjennom psykososialt arbeid og psykoedukativt familiearbeid, får mange hjelp. Helsearbeiderne benytter seg ofte av Eye Movement Desensitization Reprocessing-metoden (EMDR). EMDR kombinerer elementer fra ulike terapiformer, blant annet psykodynamisk, interaksjonell, kroppsbasert terapi, kognitiv atferdsterapi og personsentrert terapi (Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2004).

 

Terapeutene og rådgiverne jobber tett med de rammede familiene både under fengsling og etter løslatelse. Mange har en liknende historie og strever med det samme. Det er en utfordring å få barna og deres familier tilbake i skole og hverdag, og det tilbys terapi både individuelt og i gruppe. De ansatte forteller om hvorfor gruppeterapi er en god metode. Gjennom gruppeterapi får barna erfare at flere deler samme opplevelse og strever med det samme som dem. Det er generelt lite kunnskap om psykisk helse i disse områdene, og foreldrene veiledes i symptomatologi og håndteringsstrategier.

 

På senteret jeg besøkte, fantes et tårn av ark med tegninger. Tegninger i sort og grått. Barnetegninger med nedbrente hus, en bror uten fot, mørke skyer med bomber, med kors og gravsteiner.

 

De ansatte forteller om økende behov for hjelp. Etter krigen i Gaza sommeren 2014 har behovet for lignende rehabiliteringsprogram blitt både akutt og vedvarende. De estimerer at 373 000 mennesker i Gaza trenger øyeblikkelig psykologisk hjelp. Nye terapeuter og helsearbeidere trenes opp av YMCA-sentrene.

 

I arbeid med de yngre barna benytter terapeutene tegning som metode. På senteret jeg besøkte, fantes et tårn av ark med tegninger. Tegninger i sort og grått. Barnetegninger med nedbrente hus, en bror uten fot, mørke skyer med bomber, med kors og gravsteiner. Innimellom lyste noen tegninger opp med solstråler og blomster. Barna opplever håp. Terapeuten fortalte at flere og flere kommer hit for å tegne og snakke. De deler tanker og opplevelser med en som vil lytte og som ikke er mor eller far. Det skaper trygghet i en ellers utrygg situasjon.

 

Besøket gjorde inntrykk. Jeg frustrert over at barn, ungdommer og voksne blir behandlet slik. Mange mener konflikten i Midtøsten er umulig å løse. Uavhengig av hvem som har mest rett eller skyld, og hvem som kastet den første steinen, jeg skjønner ikke hvordan man kan behandle andre mennesker slik. Er det hat eller politikk? Uvisshet eller neglisjering? Fremmedfrykt eller mangel på kommunikasjon? Jeg vet ikke, men jeg vet at mennesker lider.

 

Caroline Midttun Rostrup går 7. semester på psykologi profesjon ved UiO. 

 

Referanser:

  • UNICEF (2013). Children in Israel Military Detention. Observations and Recommendations
    Lokalisert på http://www.unicef.org/oPt/UNICEF_oPt_Children_in_Israeli_Military_Detention_Observations_and_Recommendations_-_6_March_2013.pdf
  • Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Vol 41, nummer 10, 2004, side 787-794
  • http://emeritus.lovdata.no/traktater/text/tra-19490812-004.html#map014
  • Report of the Special Rapporteur: Question of torture, and other cruel, inhuman ordegrading treatment or punishment (2008) – A/63/175.

Legg igjen en kommentar