Frakkemannen

Alle har hørt om den ekle mannen med frakken, han som gjemmer seg bak et tre i parken og hopper fram for å blotte seg. Men kanskje er frakkemannen i ferd med å avgå ved døden, om ikke annet så av ren alderdomssvekkelse?

 

Frakkemannen
Illustrasjon: Anja Solberg Aasebøstøl

 

FRAKK ER IKKE LENGER moderne, og barn leker ikke så ofte i parkene lenger. Så hvor har den ekle mannen gjemt seg? Han ligger og vaker som en lur gammel gjedde på hvilket som helst chatterom der tiåringer forteller hverandre hvor forelsket de er i deltagerne i Melodi Grand Prix Junior. Er du 25 år eller eldre, kan du bare glemme muligheten for å gli ubemerket inn i mengden blant de under 15 år. Om du har aldri så høy kompetanse på Bieber og fjortissminke – du vil uansett stå der like lite usynlig som om du stiller i harepuskostyme på ambassademiddag. Det er rett og slett umulig for en førti år gammel mann å kle seg ut som ei ti år gammel jente. Men på nettet kan alt gå an.

 

TIDLIG I JANUAR: To ungjenter fører en samtale på nettet, uten at noe spesielt påfallende blir skrevet. De har kommet i kontakt på et nettsted der mange unge jenter er inne og diskuterer trening, sminke, kjærester, skole og ellers det som måtte komme opp av temaer. Mette bor på en annen kant av landet enn Trine, men begge spiller håndball og de hører på den samme musikken.

 

Midten av mars: De to jentene vet nå ganske mye om hverandre, selv om de kanskje ikke tenker så mye over det til vanlig. Trine husker ikke helt hvem som først foreslo det, men etter hvert har de begynt å sende hver- andre stadig mer utfordrende bilder «er jeg fin i denne bikinien?», «kan jeg bruke denne toppen uten å virke slutty?», «jeg er ikke fornøyd med puppene mine, jeg skal ta plastisk operasjon når jeg blir gammel nok til at mamma ikke bestemmer lenger». Det Trine ikke vet er at Mette ikke heter Mette, men er en mann som er eldre enn faren hennes. Den Mette som er på bildene er aktiv på et annet chatteforum, og var et av mannens tidligere forsøk på å skaffe seg helt private, unike bilder som ingen andre hadde. Selv om han ikke hadde lyktes den gangen, hadde han i det minste klart å skaffe nok materiale til at han kunne bruke det i bearbeidingen av Trine. Ved hjelp av bilder og filmer av andre personer, kan overgriperen konstruere en identitet som ved første øyekast virker svært troverdig.

 

HVORDAN KOMMUNIKASJONEN mellom Trine og «Mette» utvikler seg nærmere i løpet av sommeren vil typisk følge et av to ulike mønstre. Enten vil Trine gi mer og mer av seg selv og «Mette» vil få bildene han så sterkt ønsker seg, eller så vil Trine lukte lunta og bryte kontakten. Kun et fåtall av disse sakene ender med politianmeldelse. Selv i de tilfellene der jenta selv innser at det er noe som ikke stemmer før det går for langt, kvier hun seg ofte for å fortelle det til foreldrene eller andre voksne. Hvorfor? Antagelig fordi hun føler skam og ser på seg selv som delvis medskyldig. Hun var jo tross alt med et ganske langt stykke på veien, og det er gjerne ikke alt som er like fristende å fortelle til mor. Det er ingen enveiskommunikasjon fra overgriper til offer, men en relasjonell kommunikasjon mellom dem. Bildet kompliseres av at offeret har et ønske om å opparbeide seg «erotisk kompetanse» og dermed kan opptre utfordrende for å teste ut hvilke reaksjoner det gir.

 

Overgriperen kan like gjerne være rørlegger, ingeniør eller arbeidsledig, eller psykolog.

 

DEN AUSTRALSKE REGJERINGENS institutt for kriminologi ga i 2009 ut en litteraturstudie som tok for seg hvordan sosiale medier og nettsteder blir brukt til «grooming». Bortsett fra at det overveldende flertallet av overgriperne var menn, fant studien at overgriperne utgjorde en het- erogen gruppe, der man finner alle yrker og sosiale lag representert. Overgriperen kan like gjerne være rørlegger, ingeniør eller arbeidsledig, eller psykolog. Eksempelvis ble en norsk psykolog i 2011 dømt for besittelse av store mengder barneporno. Psykologen, som for øvrig ikke hadde produsert materialet selv, hadde tidligere blant annet holdt kurs for barn om nettvett.

 

DET KAN VÆRE at det er forskjell på potensielle over- gripere online og offline. Hvis vi ser på potensielle over- gripere som opererer på «gatenivå», er 87 % av dem menn mellom 18 og 24 år, ifølge en rapport fra britiske Child Exploitation and Online Protection Centre. Ifølge rapporten lå tilfredsstillelsen ikke nødvendigvis i det å oppnå seksuell kontakt, men vel så mye i følelsen av å oppnå kontroll over et annet menneske. De fleste ofrene var jenter i 14-15-årsalderen, og en overveiende del av dem hadde falt ut av skolen og hadde en forhistorie som mobbere, og i enkelte tilfeller også som mobbeofre. Rapporten ga ikke noen nærmere forklaring på disse sammenhengene. Mange var også under barnevernets omsorg og hadde utvist problematferd før de ble registrert som ofre.

 

DET ER IMIDLERTID flere vesentlige forskjeller mellom off- line-«grooming» og online-«fisking». «Groomingen» vil som regel ha som endelig formål å ende opp i en eller annen form for fysisk kontakt, men det trenger ikke være tilfellet for fisking på nett. Målet kan like gjerne være å skaffe seg bildemateriale som kan brukes som byttemid- del i pedofile miljøer for å skaffe materiale som viser andre barn. Der offlinegrooming er tidkrevende og konsentrert mot ett enkelt offer, er nettbasert fisking gjennomfør- bart uten store ressurser, og rettet mot mange potensielle ofre samtidig. Ved online-fisking er det heller ikke øde- leggende for overgriperen dersom han blir avslørt i en tid- lig fase – han vil lett flytte aktiviteten over til andre fora på nettet. I tillegg er risikoen for å bli oppdaget av politiog barnevern svært liten, ettersom det er en umulighet å overvåke all aktivitet i samtlige chatterom som brukes av barn og ungdom.

«Grooming» kan oppsummeres i tre komponenter:

  1. Redusere offerets motvilje mot å delta i aktiviteter eller utføre handlinger personen i utgangspunktet ikke ønsker å delta i.
  2. Vedlikeholde kontakten med offeret (å kapre ofre krever innsats og ressurser, så for overgriperen er det viktig å redusere sjansen for å miste et offer han alle- rede har investert i).
  3. Minimere sjansen for at offeret forteller andre om det som har skjedd.

 

Der offlinegrooming er tidkrevende og konsentrert mot ett enkelt offer, er nettbasert fisking gjennomførbart uten store ressurser, og rettet mot mange potensielle ofre samtidig.

 

I DEN VIRKELIGE VERDEN krever det betydelig innsats å manøvrere et barn og eventuelt også barnets familie til en posisjon som gjør overgrep mulig. Men når det «vidunderlige» internettets muligheter tas i bruk, blir prosessen adskillig enklere. Den tekniske siden av fiskingen krever ikke spesielle ressurser eller vanskelig tilgjengelig kompetanse. Man klarer seg lenge med et enkelt webkamera og programvare for å kunne ta opp live-opptak og senere spille dem av. Et program for enkel videoredigering er også nyttig. Trenger man i det hele tatt stort mer enn det som følger med en standard datamaskin man kan kjøpe i hvilken som helst elektronikkbutikk? Nei, det er enklere å finne «fiskeutstyr» til Internett-fisking enn å finne utstyr til ørretfiske.

 

VI ER FLNKE TIL å fylle inn det som mangler, og hjernen vår tetter nærmest automatisk igjen de hullene som kan oppstå dersom det for eksempel mangler en bokstav eller noen av bokstavene er byttet om. Stopp opp, les den forrige setningen én gang til, og se om du finner bokstaven som mangler. Det potensielle offeret har et ønske om å bli akseptert av sine jevnaldrende, og vil ubevisst fylle ut manglende informasjon. Overgriperen trenger derfor ikke konstruere en fullstendig rollefigur, med tilhørende historie om familie og venner, episoder fra skolehver- dagen, og så videre. Dersom han har skaffet seg noe erfaring med sjargong og temaer for aldersgruppen, vil han kunne ta det meste på sparket. I tillegg vil det være enklere for ham å respondere på utsagn fra det potensielle offeret, og i mindre grad være den av samtalepartnerne som tar initiativet til valg av tema. En annen faktor er at den sosiale kompetansen ikke er fullt utviklet i tenårene, og til sammen vil de ulike faktorene kunne føre til han- dlinger og ytringer som senere kan vise seg å være fatale. Det bør imidlertid legges til at mye av dette ikke er spesi- elt for barn og tenåringer; den gruppen som i størst grad utsettes for svindel på nett, er kjærlighetshungrige, middelaldrende menn.Overgriperen må nødvendigvis ha en viss evne til å ut- trykke seg troverdig, men han trenger ikke være en fan- tastisk forfatter eller skuespiller. Ettersom offeret selv fyller inn det som mangler, holder det med et røft utkast. Og «øvelse gjør mester»: De første gangene mislykkes kanskje overgriperen, men for hvert nytt forsøk blir han mer og mer trent i hva som fungerer og ikke.

 

Når teknikken er perfeksjonert, vil en overgriper kunne være i stand til å samle store mengder film og bilder fra et høyt antall ofre. Tidlig på nyåret startet en rettssak i Gjøvik tinghus, der en 49 år gammel tidligere korps- dirigent og lærer står tiltalt for nettbaserte overgrep mot mer enn 100 barn. Koordinerende bistandsadvokat Inger Marie Støen sier i et intervju med NRK at mange av barna føler stor skam for det som er skjedd: «De føler at det er flaut og ekkelt, og vil ikke snakke om det i det hele tatt». Politiet har tatt beslag i nesten 40.000 overgrepsbilder og 807 timer film, og saken blir betegnet som norges- historiens største overgrepssak.

 

Det er ikke noe nytt i det at voksne menn jakter på pur unge jenter; det nye er de mulighetene for anonymitet og identitetskonstruksjon nettet gir.

 

DET ER FORVENTET at vår moralske indignasjon skal slå inn for fullt, gjerne både i form av lydnivå og emosjonell styrke, når det er snakk om potensielt misbruk av mindre- årige. Denne sosiale forventningen kan muligvis fungere som en bremsekloss for potensielle overgripere, gjennom å styrke frykten for fordømmelse dersom han blir opp- daget. Eller det kan bidra til at det blir enda mer spen- nende og fristende å gi seg i kast med Lolita-prosjektene.

Det er ikke noe nytt i det at voksne menn jakter på pur unge jenter; det nye er de mulighetene for anonymitet og identitetskonstruksjon nettet gir. Uten å skyve ansvaret over på ofrene, er det likevel vanskelig å se for seg andre effektive tiltak enn generell varsomhet når man er på nettet.

 

Rune Braaten går 3. semester på profesjonsstudiet i psykologi ved UiO. 

 

Referanser: 

 

  • http://www.aic.gov.au/media_library/publications/ rpp/103/rpp103.pdf
  • https://www.ceop.police.uk/Documents/ceopdocs/ceop_ thematic_assessment_executive_summary.pdf
  • http://www.themamabeareffect.org/understanding-abus- ers.html
  • http://www.vg.no/nyheter/innenriks/krim/49-aaring-erkjenner-overgrep-mot-over-hundre-barn/a/23593987/
  • http://www.nrk.no/ho/bistandsadvokat_-_-for-mange-av- barna-er-dette-svaert-skambelagt-1.12744052
  • http://www.tv2.no/a/3524247
  • http://m.db.no/2010/11/01/nyheter/innenriks/barneporno/ siktelse/14095256/?www=1

 

Legg igjen en kommentar