Lovlystig

Hege Grostad er aktivist og har tidligere solgt sex. Nå oppfordrer hun til at vi skal fjerne sexkjøpsloven og hallikparagrafen, og vil at folk skal se på prostitusjon som et mulig samfunnsgode.

Tekst: Vilja Kristine Arnøy og Stian Stordalen
Illustrasjon: Tina Mee Johansen

 

Foretrekker du ordet sexarbeider eller prostituert?

Det er litt det samme. Jeg sto veldig hardt på å bruke ordet sexarbeider veldig lenge, fordi det er med på å tydeliggjøre at det handler om arbeid og derav ønskede rettigheter. Fagmiljøer som WHO, The Lancet, Amnesty International og de fleste sexarbeiderorganisasjoner bruker begrepet «sex worker».

Hva er sexarbeid?

Sexarbeid er definert som frivillig kjøp og salg av seksuelle tjenester mellom voksne mennesker.

Hvem jobber med sexarbeid?

Sexarbeidere er ikke en ensartet gruppe, men hvis man leser om dem via media, så får man jo inntrykk av at det bare er en spesiell type mennesker – eller mennesker i spesielle situasjoner – som selger sex. Det er veldig mange andre som ikke kommer med i dette bildet. Det er viktig å få med at det er både kvinner, menn og transpersoner som selger sex. Blant unge er det spesielt mange menn som selger sex. Media har en tendens til å omtale sexarbeidere i ekstreme ytterpunkter, slik at det kan fremstå som at sexarbeidere enten har yrket for å komme ut av fattigdom, eller for å finansiere en luksuriøs livsstil. Majoriteten av de som selger sex er mest sannsynlig et sted på midten. Det estimeres at 10-40 % av alle sexarbeidere jobber utendørs, og resten innendørs.

Hvorfor skal det være lov å selge og kjøpe sex, og hvilke konsekvenser får det at det ikke er det?

Prostitusjon bør være lovlig både fordi det er en samtykkende aktivitet mellom voksne mennesker, og fordi forbud mot dette er skadelig. The Lancet estimerer at avkriminalisering av prostitusjon er blant de billigste, enkleste og mest effektive tiltakene for å redusere spredningen av HIV/AIDS, og også WHO anbefaler avkriminalisering. Amnesty International viser til at prostitusjonsforbud krenker rettighetene til de involverte.

Hvis man ser på WHOs krav for god seksuell helse, så er et av kravene at man skal få ha frihet fra frykt, skam, skyldfølelse, vrangforestillinger og andre psykologiske forhold som hemmer evnen til seksuell utfoldelse og som forstyrrer en seksuell relasjon. Et prostitusjonsforbud er antageligvis belastende for de involvertes seksuelle helse – slik som forbudet mot homofili var for de homofile – fordi det kan medvirke nettopp til følelser av skyld, skam og frykt. Sexkjøpsloven og hallikparagrafen er like feilslått som forbudet mot homofili, synes jeg. Det er veldig mange paralleller der, blant annet hvordan man har tenkt rundt homofili, og hvordan man har tenkt rundt prostitusjon – og løsningen på disse antatte problemene. Jeg synes egentlig prostitusjon hører inn under regnbuen til LHBT-bevegelsen. Selv om det er penger involvert, så er det faktisk en del folk, både selgere og kjøpere, som definerer prostitusjon som en del av sin seksualitet og identitet. De liker at sexlivet organiseres på den måten.

Sexkjøpsloven og hallikparagrafen er like feilslått som forbudet mot homofili, synes jeg.

Det finnes motstandere av prostitusjon som hevder at sexarbeidende kvinner mangler agency, eller at de er ofre for samfunnets ideologiske falske bevissthet. Har du opplevd denne holdningen?

Ja, til en viss grad. Jeg tror dette er et forsøk på umyndiggjøring. Det kan være flere grunner til at de forsøker å umyndiggjøre, som for eksempel at de ikke ønsker å forholde seg til at sexarbeidere ønsker avkriminalisering og arbeidsrettigheter. De som umyndiggjør spesifikt kvinner anerkjenner ikke at kvinnene er handlende aktører, noe som kan vitne om et forstokket kvinnesyn. Det er flere studier som viser at sexselgere som oftest aktivt har valgt yrket selv, også i vanskelige livssituasjoner. For noen er ikke sexsalg drømmejobben, men fremstår som et bedre alternativ enn dårligere betalte yrker eller økonomisk avhengighet av en voldelig ektefelle. Andre har valgt yrket fordi de er interessert i selve yrket. I en liten studie fra Canada i år, svarte 25% av sexselgerne at de hadde valgt yrket fordi de fant det appellerende. En undersøkelse av SFI  i Danmark viste at drøye 50% av de som ble spurt på innendørsmarkedet hadde valgt yrket på grunn av seksuell nysgjerrighet.

Hva er argumentene for å forby sexsalg og sexkjøp?

De som kjempet mest for å få innført forbudet sa at de gjorde det fordi de ville redusere menneskehandel og utnyttelse knyttet til prostitusjon. Det de kanskje heller burde ha gjort, og som fortsatt kan gjøres, er å prøve å gjøre noe med årsakene til at personer havner i situasjoner der de blir utnyttet, som for eksempel fattigdom. Uten fattigdom hadde det sannsynligvis blitt mindre utnyttelse i alle bransjer. Ifølge flere Nobelprisvinnere i økonomi, er innføring av borgerlønn den mest effektive metoden for å fjerne fattigdom. I tillegg mener jeg at teknologi for innendørs vegetabil dyrking bør implementeres med formål om å gi alle mennesker tilgang til gratis grønnsaker og frukt.

Et annet argument som blir brukt i debatten, er at det ikke skal være lov å kjøpe tilgang til andres kropp. Denne forståelsen av prostitusjon er rett og slett feil, siden prostitusjon er definert som kjøp og salg av seksuelle tjenester. I beste fall er det snakk om utleie av kropp, men det stemmer heller ikke. Massasjesalg er for eksempel verken salg eller utleie av hender, men snarere salg av tjenesten massasje. De som argumenterer for at sexkjøp er kjøp av kropp, får det til å høres ut som om sexkjøp innebærer at kunden kan gjøre hva som helst med selgeren, noe som er feil, og dette kan vranglære potensielle kunder til å få uheldige ideer om hvordan sexselgere skal behandles. Prostitusjon er definert som en samtykkende aktivitet. I prostitusjonslovgivningen i New Zealand, som er kjent for å være en av verdens beste, står det at de involverte partene i bordeller skal kunne kansellere en avtale når som helst, uansett grunn.

Hvis man ser bort fra sexkjøpsloven og hallikparagrafen, finnes det andre lover eller omstendigheter som er med på å vanskeliggjøre hverdagen for sexarbeidere?

Ifølge prostitusjonsforsker May-Leen Skilbrei brukes utlendingsloven og menneskehandelparagrafen på måter som gjør at de som selger sex får det verre. Det finnes en politipraksis som burde avvikles, og det er at man har brukt kondomer som bevis for prostitusjon. Dette har Amnesty International omtalt i sin rapport, og det skjer over store deler av verden. Det som skjer da er at mange slutter å bære kondomer på seg, og sjansen for at folk blir syke øker. For sexarbeidere er dette en veldig skadelig og farlig praksis!

Hva tror du ville vært annerledes hvis sexkjøpsloven ikke eksisterte?

Uten en sexkjøpslov og hallikparagraf tror jeg det hadde dukket opp bordeller i næringslokaler, som kanskje er det tryggeste stedet sexarbeidere kan jobbe fra. Lovlige bordeller hadde antageligvis gjort det mindre lukrativt å tvinge noen til prostitusjon utenfor, og oppheving av forbudene hadde frigjort betydelige politiressurser. SSB estimerte i 2008 at nordmenn kjøper seksuelle tjenester for 1,2 milliarder kroner årlig i og utenfor Norge. En større andel av dette hadde antageligvis blitt en del av den hvite økonomien ved fjerning av forbudene. Stigmatisering hadde nok ikke forsvunnet over natten ved avkriminalisering, men fjerning av forbud hadde vært til god hjelp.

Hvordan skal man beskytte sexarbeidere som blir utsatt for overgrep når det ikke finnes et regelverk som tar vare på deres rettigheter?

Du kan si at prostitusjonslovgivningen vi har i dag fungerer som antibeskyttelse, og da spesielt hallikparagrafen. Dersom en sexarbeider anmelder vold, uten å eie lokalene hun eller han bor i, kan vedkommende risikere å miste sin bolig på grunn av hallikparagrafen. Hvis sexarbeideren ikke har oppholdstillatelse, kan han eller hun risikere å bli sendt ut av landet. Fjerning av forbud vil ifølge Amnesty International bedre kunne ivareta rettighetene til sexarbeidere. Videre kan det hende at det er hensiktsmessig å straffe overgrep mot sexarbeidere strengere enn ellers – slik som vold mot offentlige tjenestemenn straffes strengere enn ellers.

Kan du nevne noen negative konsekvenser av sexarbeid?

I følge paraplyorganisasjonen The Global Network of Sex Work Projects, er yrkesskader primært knyttet til stigmatisering og kriminalisering, og ikke så mye til jobben i seg selv eller kundene. Selv om en sexarbeider har yrket uten å fortelle om det til noen, og dermed ikke opplever direkte stigmatisering fra bekjente, kan vedkommende likevel gjennomgå stigma i form av selvstigmatisering, etter min erfaring. Flere sexarbeidere på Twitter har på den andre siden etterlyst mer diskusjon om fordelene ved sexsalg, der de sikter til for eksempel seksuell glede og sosial mobilitet. Sexarbeidere i New Zealand sa at de syntes det ble litt mindre stigma og bedre sikkerhet knyttet til sexarbeid da prostitusjon ble avkriminalisert i 2003.

Stemmer det at mange som jobber som sexarbeidere har blitt utsatt for overgrep som barn?

Det vet jeg ikke noe særlig om.

Kan du si litt om hva du tenker rundt sexsalg og mennesker med handikap?

I Nederland og Australia, så er det flere sexselgere som spesialiserer seg på handikappede. De finner det spesielt meningsfullt å selge sex til dem. Hvis man har et handikap, så ønsker jeg at det skal legges til rette for dem å kjøpe, og at de skal få kjøpt det av folk som har spesiell utdannelse eller kurs til det.

Jeg synes at personer med handicap bør få tilbud om gratis sexkjøp via helsevesenet, siden den seksuelle helsen er vesentlig for den totale helsen til mange. For menn er det en korrelasjon på omtrent 30% mellom daglig utløsning og reduksjon av sjansen for prostatakreft.

Er det noe du skulle ønske at den vanlige mannen og dama i gata visste om sexarbeid?

Det virker som om flere og flere vet at det er veldig skadelig å ha forbud mot rusmidler fordi forbudene skader mer enn selve stoffene i seg selv. Jeg tror det er mange som ikke er klar over at lignende mekanismer gjelder for prostitusjon også – som for eksempel at det å fjerne forbudene kan redusere spredningen av HIV/AIDS. Mange ser ut til å ta for gitt at prostitusjon er et samfunnsonde, men i lys av muligheten til sikker sex og helsefordelene knyttet til sex, så synes jeg flere bør være åpne for at prostitusjon kan være et samfunnsgode.

Er det noe du skulle ønske at helsearbeidere og psykologer visste om sexarbeid?

I møte med personer som selger sex, håper jeg at de har et åpent sinn og at de ikke gjør seg noen antagelser om hvordan sexarbeideren har det. Det er like mange måter å ha sex på som det går an å selge sex på, og det er så individuelt hvordan folk orienterer og forholder seg til det. Still åpne spørsmål som «hvordan går det med deg?» eller «er det noe du trenger hjelp til?», heller enn å prøve å fiske fram noe, eller gjøre personen usikker på om de har et problem eller ikke. Det er mange som synes det er helt uproblematisk å selge sex og som ikke trenger at en annen person prøver å dytte på dem et problem.

Du arbeidet i en privilegert del av markedet og oppfordrer til fjerning av  prostitusjonsforbudene. Hvorfor skal vi høre på dine meninger når din hverdag ikke var representativ for mange sexarbeidere?

Sexarbeidere i alle arenaer av bransjen har blitt forsøkt avfeid på bakgrunn av at de ikke representerer alle andre, men jeg tror politikere begynner å lytte mer nå. Min oppfordring om å avkriminalisere prostitusjon er basert på det jeg har lest om anbefalt prostitusjonpolitikk fra WHO, The Lancet og Amnesty. De nevnte fagmiljøene viser til at kriminalisering kan skade alle involverte, og kanskje spesielt de mest sårbare. Jeg tror at hvem som helst som ønsker å lese seg opp på temaet for å gjøre seg opp en mening om hvilken prostitusjonspolitikk som best ivaretar helsen og rettighetene til sexarbeidere, vil lande på at forbudene bør oppheves.

Jeg tror at hvem som helst som ønsker å lese seg opp på temaet for å gjøre seg opp en mening om hvilken prostitusjonspolitikk som best ivaretar helsen og rettighetene til sexarbeidere, vil lande på at forbudene bør oppheves.

Det rettslige utgangspunktet
Straffelovens § 316 som nedlegger forbud mot kjøp av seksuelle tjenester fra voksne ble tilføyd ved lov 12. desember 2008 i § 202a i straffeloven av 1902, og videreført i sin helhet i straffeloven av 2005. Mens det tidligere var forbudt å ha sex mot vederlag med personer under 18 år, er det nå forbudt å ha sex mot vederlag uavhengig av vedkommendes alder. Det er imidlertid allikevel slik at sexkjøp av personer mellom 16-18 år har en høyere strafferamme.

Den rettslige reguleringen av det som ofte blir omtalt som verdens eldste yrke, har alltid vært gjenstand for diskusjon med sterke meningsbærere på begge sider. Mens diskusjonen tidligere i stor grad var knyttet til de etiske aspektene ved kjøp og salg av seksuelle tjenester, har debatten i den senere tid fått en ny dimensjon. Nå er det ikke lenger religiøse og moralske forutsetninger som alene er styrende for samfunnets syn på sexhandel. I takt med industrialiseringen og den stadig økende globaliseringen, har et nytt problem infiltrert det globale markedet for sex: menneskehandel.

Sterke krefter med økonomiske incentiver har sett sitt snitt til å utnytte unge mennesker, særlig barn og kvinner, som befinner seg i en sårbar situasjon. Det stadig økende problemet med menneskehandel er derfor hovedgrunnen til at det i 2003 ble satt i gang en utredning med sikte på å imøtegå de stadig voksende utfordringene i tilknytning til menneskehandel. Den norske stat har gjennom internasjonale konvensjoner og avtaler forpliktet seg til å iverksette tiltak for å bekjempe denne stadig voksende formen for moderne slaveri. Det følger av blant annet Palermoprotokollen artikkel 5, som er ratifisert av Norge, at staten skal «vedta de lover og treffe andre tiltak som er nødvendig» for å hindre at individer blir offer for menneskehandel. Som en del av dette arbeidet ble det altså vedtatt å innføre et totalforbud mot kjøp av seksuelle tjenester, hvor inspirasjon ble hentet fra det svenske lovverket som på dette tidspunktet allerede hadde hatt et forbud på plass i flere år.

Et slikt forbud ble av et flertall på stortinget antatt å være det mest treffsikre virkemiddelet for å komme denne handelen med mennesker til livs. Kritikerne hevder på sin side at forbudet er i strid med den personlige autonomien, og at lovgiver ved å forby noe så naturlig som sex setter seg selv i posisjonen som «moralens vokter». En annen innvending er at et forbud ikke er effektivt, og at kriminaliseringen av sexkjøpere kun medfører at markedet blir mer innelukket og at de som selger sex således blir utsatt for en større risiko når det kommer til vold og overgrep.

«Operasjon Husløs»
Som et virkemiddel i kampen mot sexkjøp har politiet anvendt seg av flere metoder. En av de mest omstridte er kjent under navnet «Operasjon Husløs», som i korte trekk gikk ut på at politiets sivile spanere oppsøkte steder hvor de hadde mistanke om at det ble operert med kjøp og salg av seksuelle tjenester. På de stedene hvor spanerne fikk tilbud om å kjøpe sex, ble utleier truet med anmeldelse for hallikvirksomhet etter straffeloven av 1902 § 202. Dette medførte i sin tur at utleier i frykt for å bli straffeforfulgt så seg nødt til å avslutte kontrakten og sende sexarbeiderne ut på gaten.

Fremgangsmåten har vært gjenstand for mye kritikk, også fra det juridiske miljøet. I tillegg til den problematiske fremgangsmåten mot utleier, som blir utsatt for en bevisst og systematisk handlingsprovokasjon fra politiets side, rammer aksjonen også sexarbeidere som blir kastet ut av leilighetene sine. Disse blir frarøvet sine rettigheter etter husleieloven, og stilt i en vanskelig posisjon når det kommer til å etablere nye leieforhold.


Dette er sexkjøpsloven §316

«Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som a) skaffer seg eller andre seksuell omgang eller handling ved å yte eller avtale vederlag, b) oppnår seksuell omgang eller handling ved at slikt vederlag er avtalt eller ytet av en annen, eller c) på den måten som beskrevet i bokstav a eller b får noen til å utføre med seg selv handlinger som svarer til seksuell omgang.»


Dette er hallikparagrafen §315

«Med bot eller fengsel inntil 6 år straffes den som a) fremmer andres prostitusjon, eller b) leier ut lokaler og forstår at lokalene skal brukes til prostitusjon eller utviser grov uaktsomhet i så måte. Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon straffes med bot eller fengsel inntil 6 måneder. Med prostitusjon menes i denne paragraf at en person mottar vederlag for å ha seksuell omgang eller foreta seksuell handling med en annen eller for å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.»


Vilja Kristine Arnøy går 5. semester på bachelorprogrammet i kultur og kommunikasjon med fordypning i psykologi ved UiO.

Stian Stordalen går 10. semester på masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB.

 

Litteraturliste

 

Legg igjen en kommentar