Vekst og forfall

Lederen i Speilvendt utgave 2/2014, med én klar oppfordring: Husk å ta litt fri.

 

Illustrasjon: Erlend Hærnes Reinfjord
Illustrasjon: Erlend Hærnes Reinfjord

Jeg har aldri lært så mye på en høst som første semester på psykologistudiet. Jeg brukte mesteparten av tiden på å lese eller på å ha dårlig samvittighet for at jeg ikke gjorde det, og kunne nesten kjenne hvordan nye minnespor ble lagret i hjernebarken. Om du sa et sidetall i pensumboken, kunne jeg fortelle deg innholdet.

Allikevel lå angsten for å feile som et teppe over meg i ukesvis før eksamen. Under eksamen. Etterpå. I hele julen da jeg ventet på sensur.

Jeg feilet ikke, men det er ikke poenget. Poenget er at samtidig som min kunnskap om psykologisk teori vokste, forfalt jeg på alle andre områder. Eksamen ble det eneste som betydde noe.

Denne Speilvendt-utgaven har hovedtemaet vekst og forfall. Tradisjonelt er vekst ansett som noe positivt, og forfall som noe negativt, men kan det ikke også være omvendt? I alle fall er det slik at vekst på ett område kan føre til forfall på et annet; tilsvarende kan én form for forfall bidra til en annen type vekst.

Etter et angstfylt første semester, har jeg jobbet iherdig for å klare, uten dårlig samvittighet, å ta mer fri. Jeg blir stadig flinkere. Mitt forfall ligger i at kunnskapstilegnelseskurven er langt fra like bratt som den en gang var. Veksten ligger i at jeg har det så veldig mye bedre.

Psykologien er fantastisk, så for all del: Les, lær og fordyp dere – men husk også veksten som kan finnes i lange kaffepauser, hytteturer med kullet og medlemskap i en studentforening.

God studiestart!

 

Emilie Smith Astrup, redaktør

Legg igjen en kommentar