Spørsmål: Har du gjort noe i løpet av livet som du tenker på som et unntak?
Simon Bjerga (5. semester, profesjon)
– Det å få ketamin intravenøst er (foreløpig) et unntak for min del. Veldig bisarr og derealiserende opplevelse. Det opplevdes som en tung og virkelighetsfjern drøm, hvor jeg noen ganger fikk en fornemmelse av at jeg egentlig var i en sosial kontekst. Litt morsom opplevelse sett i etterkant, men ikke noe jeg har behov for å oppleve igjen. Viktig å påpeke at det ble gitt av helsepersonell!
Ingrid Kristine Storesletten (1. semester, profesjon)
– Da jeg gikk i første klasse på videregående bestemte jeg meg for å synge «Santa baby» på juleavslutning til skolen. Jeg vet ikke hvor idéen kom fra, men jeg stilte opp i rød nisselue og fikk en venninne til å akkompagnere meg. Sangen ble et unntak fra min scenefrykt – jeg hadde tidligere vært svært redd for å synge foran andre. Etterpå fikk jeg flere hyggelige kommentarer, og det inspirerte meg til å fortsette å dele av musikken min.
Petter Brevik (3. semester, profesjon)
– Jeg kommer på ett unntak: Jeg satt fast en tikroning i spiserøret, og trodde det var en tjuekroning! Det vet jeg ikke om noen andre som har gjort.
Andjela Macura (4. semester, profesjon)
– Når jeg tenker på det, kommer jeg på én eneste ting: at jeg har fått meg kjæreste! Det var faktisk ikke planen.
Eskil Furberg Hoff (1. semester, profesjon)
– Om jeg har gjort noe som kan ansees som et unntak eller ikke, kommer nok an på øyet som ser. Det er litt interessant, fordi unntaksbegrepet forutsetter på en måte at vi har en allmenn oppfatning av hva som er normalt, og det har vi jo ikke. Om jeg allikevel skal nevne noe jeg selv anser som et unntak, kan det kanskje være da jeg tok sjansen på å flytte alene som 16-åring for å gå på en annen videregående skole. Dette er kanskje ikke et unntak i den forstand at det ikke finnes andre som gjør det. Det er mer et unntak for meg, fordi jeg er veldig glad i familie og trygghet.