Speilvendt anmelder
Ingeborg Senneset er utdannet sykepleier, skribent i Aftenposten, meddommer i Oslo tingrett og styremedlem i Norsk PEN. I tillegg til å også være foredragsholder debuterer hun nå som forfatter der hun er åpen om sin egen erfaring med Anorexia Nervosa.
«Anorektisk» leverer et hjerterått bilde av en sykdom som rammer mange, og som er vanskelig å få grep om. Ingen sier det så konkret som Finn Skårderud, som har forordet i boken – med den meget passende tittelen «Sult og besatt, rapport fra et konkret helvete». Vi får et innblikk i en verden som for de fleste vil være fullstendig ukjent, og det kan være tidvis overveldende å forstå deler av terminologien eller kulturen inne på en avdeling i psykisk helsevern. «Anorektisk» byr allikevel leseren på et langtekkelig sykdomsforløp som strekker seg over tre år.
Boken er i stor grad utdrag fra hennes egen dagbok mens hun lå innlagt, og i tre deler får vi innblikk i hvert behandlingssted hun har vært hos, på godt og vondt. Frykten for å bli sendt hjem på «tenkeuke» (pause fra behandlingen) er i konstant konflikt med frykten for å legge på seg og å bli bedre, og Senneset maler et grusomt bilde av en sykdom som har tatt over alle aspekter av hennes liv, fra antall pushups som skal til før håret sjamponeres, til trening på natten og hvordan en kopp skal rengjøres.
Hun leverer skildringer av det som for mange vil være så stigmatisert at det nesten er utenkelig, nemlig innsiden av psykisk helsevern fra et pasientperspektiv, i møte med noen krav som tidvis virker ganske urimelige. Urimeligheten av å gå opp 4,5 kilo på tretten dager for å få til innleggelse, urimeligheten av at man må hjelpe seg selv før man kan motta hjelp. Og det rastløse kaoset som herjer på innsiden av hodet til Ingeborg mens hun på utsiden ikke klarer å sette ord på det.
Fortellinger om sykepleiere og miljøarbeidere som har gjort en ekstra forskjell, tvangstanker rundt måltider som ikke lar seg gjennomføre og et selvmordsforsøk gjør til et gripende innblikk i sinnet til én anorektiker av mange. Veksten i at hun etterhvert blir flinkere til å si fra om egne behov, men fortsatt med den enorme skyen av tunge krav hun må møte fra uke til uke. Fortellinger om miljøarbeidere og sykepleiere som ikke gjør en ekstra forskjell og fremstår som urimelige og vanskelige.
Dette er muligens et av de viktigste innblikkene i hvordan en velkjent lidelse kan oppleves av en person som lever med lidelsen. Det finnes mange informasjonskilder til å forstå anoreksi fra både et behandlerperspektiv og et pårørendeperspektiv, men det er sjeldent man får et så velskildret «dag-for-dag» innblikk i hvordan det er å stå i det der og da. Dette er en bok som anbefales sterkt, både for psykologistudenter og psykologi-interesserte.
