Blitt sånn

Man tenker seg gjerne at kjønnstypisk lek er et samfunnsprodukt. Men kan det utelukkende tilskrives sosiale rammer, eller har det også en biologisk basis?

Tekst: Astrid Helgesen

 

Hva er lek?

Lek er «useriøse» former  for funksjonell atferd. Deltakerne er typisk mer opptatt av atferden i seg selv («the means») enn av atferdens funksjon («the ends»). Leken atferd er også gjerne mer overdreven enn dens funksjonelle motpart, og de forskjellige komponentene er gjerne reorganisert i spill. For eksempel er lekeslåssing – på tross av at den ligner alvorlig slossing – nettopp lekende, og deltakerne prøver vanligvis ikke å skade hverandre. Lekende atferd, i motsetning til funksjonell atferd, vektlegger altså veien, ikke målet. Deltakerne er villige og selvselekterte, med en indre motivasjon. Og atferden er fleksibel, varierende og ikke-stereotyp. Planer endres underveis, for å imøtekomme de forskjellige partenes ønsker, og selv om det vanligvis finnes regler, er disse fleksible.

 

Lekens betydning

Nær sagt alle pattedyr (samt en del fisker, fugler, reptiler og virvelløse arter) leker. Og vanligvis er det de yngre individene som leker mest. Forklaringene på lekens funksjon er mangeartede, men at det har en evolusjonsmessig gunstig effekt, er sikkert (Burghardt, 2015; Graham & Burghardt, 2010).

 

For en del arter, som laboratorieyndlingen rotter, har leken en svært viktig sosial effekt. Rotteungdom som levde i isolasjon med unntak av én time sammen med en jevngammel rotte, utviklet seg relativt normalt sosialt sett. De som vokste opp som enebarn med en voksen (og lite leken) hunnrotte derimot, ble slikket, stelt og sov i klynge – men fikk ikke lekt. Disse viste sosiale mangler som voksne. Lek er viktig også for rotters utvikling av kognisjon og atferd (Pellis, 2010).

 

Forklaringene på lekens funksjon er mangeartede, men at det har en evolusjonsmessig gunstig effekt, er sikkert.

 

For primater, med deres ekstremt lange barne- og ungdomstid (juvenile periode) og vanligvis sterkt sosiale levesett, er leken ekstra viktig.

 

Alle typer lek, for både mennesker og andre dyr, følger en omvendt-U-utviklingskurve, med en topp i løpet av barndommen (juvenile periode) – en periode der individene har en overflod av ressurser og beskyttelse. Hos menneskebarn starter late-som-lek (pretend play), sosial lek og bevegelseslek (locomotor play) ved begynnelsen av deres andre leveår. Disse formene for lek når en topp i førskolealderen, og avtar deretter raskt i løpet av barneskolen (Pellegrini et al., 2007). Andre primater følger et tilsvarende mønster, der de begynner å leke mye som babyer, når en «leketopp» midt i diealderen (våre nærmeste slektninger sjimpansene dier vanligvis til de er ca 5-6 år), men leker langt mindre som ungdommer (sjimpanser regnes som voksne fra de er 10–16 år) (Fagen, 2002; Gavan & Swindler, 1966; Lonsdorf, Markham, et al., 2014).

 

Kjønnsforskjeller hos dyr

 

Hos de fleste dyrearter finnes det signifikante kjønnsforskjeller innen lek.

På generelt grunnlag kan man si at hanndyr leker mer enn hunndyr, både under oppveksten og som voksne. Hos de fleste primater er også hannene lekne lenger opp i årene enn hunnene, samt er røffere, med langt mer lekeslåssing. (Fagen, 2002)

 

skjermbilde-2016-11-21-kl-08-31-47
Tabell for lek hos japanmakaker (snøaper) fra Fagen (2002): Trekanter er hannindivider, sirkler er hunnindivider.

 

snow-monkeys-1394883_1280
https://pixabay.com/en/snow-monkeys-macaque-japanese-1394883/

 

Bruk av leker hos primater

Alexander og Hines (2002) undersøkte hvor mye tid 66 marekatter fikk leke med typiske barneleker, en av gangen.

 

Gerianne Alexander, tatt fra Wolchover (2012)
Gerianne Alexander, tatt fra Wolchover (2012)

 

Det viste seg faktisk at disse fjerne slektningene av mennesket hadde samme kjønnsmønster i sine preferanser som vestlige barn, der hannene viste mer interesse for ball og politibil enn hunnene, mens de sistnevnte på sin side viste mer interesse for lekepannen og ikke minst dukken. Hannene brukte dog mest tid på den nøytralt klassifiserte kosehunden. (Lekene var klassifisert på bakgrunn av barns preferanser i tidligere forskning).

 

Det viste seg faktisk at disse fjerne slektningene av mennesket hadde samme kjønnsmønster i sine preferanser som vestlige barn.

 

Figur fra Alexander and Hines (2002)
Figur fra Alexander and Hines (2002)

 

Også i det ville viser primater forskjeller i lek med objekter. Sjimpanser i Uganda begynte å bære pinner rundt «formålsløst», ofte på en måte som minner om hvordan mødre bærer nyfødte. Hunnene gjorde dette i langt større grad enn hannene, men det korrelerte ikke med objektbruk i andre sammenhenger. Det mest uvanlige her var at dette oppsto blant juvenile hunner, like før deres første fødsel – deretter sluttet de. Man så imidlertid også at andre unge sjimpanser begynte å gjøre dette uten noen nærstående fødsel. De unge hunnene gjorde dette i langt større grad enn de unge hannene. Dette er første gang det er blitt påvist sosial læring fra peer-gruppen hos ville sjimpanser (Kahlenberg & Wrangham, 2010).

 

Figur fra Kahlenberg and Wrangham (2010).
Figur fra Kahlenberg and Wrangham (2010).

 

De signifikante forskjellene kjønnene imellom når det gjelder ikke-menneskelige primaters lekeatferd, både i tidsbruk, fysisk intensitet og objektpreferanse, kan tyde på at de tilsvarende forskjellene mellom kjønnene (på gruppenivå) hos menneskebarn har en sterk biologisk basis.

 

Kjønnsforskjeller hos menneskebarn

 

Jenter og gutter viser en del kognitive forskjeller allerede fra fødselen av.

 

I en studie av én dag gamle spedbarn foretrakk guttene å se på en uro fremfor et ansikt. Bildet av ansiktet og uroen ble plassert 20 cm fra barnet, og uroen hadde en liten ball i stedet for ansiktets nesestruktur. 43% av guttene foretrakk uroen, mens kun 17% av jentene gjorde det samme. 36% av jentene foretrakk ansiktet, mens 25% av guttene gjorde det samme. Resten (47% av jentene og 32% av guttene) viste ingen preferanse.

 

Dette kan tyde på en medfødt kjønnsforskjell i preferanser for sosiale versus mekaniske objekter (Connellan, Baron-Cohen, Wheelwright, Batki, & Ahluwalia, 2000).

 

Figur fra (Connellan et al., 2000).
Figur fra (Connellan et al., 2000).

 

En metaanalyse av 46 forskningsrapporter om kjønnsforskjeller i spedbarns aktivitetsnivå viste at guttebabyer har et høyere aktivitetsnivå enn jentebabyer. Foreldrene rapporterte imidlertid dette i mindre grad enn forskerne, som kan tyde på biologiske forklaringer heller enn at foreldrenes egne forventninger har hatt innvirkning på resultatet.

(Campbell & Eaton, 1999).

 

Figur fra (Campbell & Eaton, 1999).
Figur fra (Campbell & Eaton, 1999).

 

Den samme tendensen fant man da man tok én-timers videoopptak av 37 fostre i uke 30, 34 og 37. Guttefostrene beveget bena betraktelig mer enn jentefostrene (Almli, Ball, & Wheeler, 2001).

 

Figur fra (Almli et al., 2001).
Figur fra (Almli et al., 2001).

 

Lekepreferanser hos spedbarn

 

Spedbarn begynner tidlig å vise kjønnsbaserte forskjeller i preferanser også når det gjelder leker. Halvt år gamle jente- og guttebarn fikk se på en lekebil og en dukke. Guttene så like mye på hver leke, mens jentene foretrakk å se på dukken (Alexander, Wilcox, & Woods, 2009).

 

Figur fra (Alexander et al., 2009).
Figur fra (Alexander et al., 2009).

 

 

Hormonenes virkning

 

Testosteron

 

Eksponering for hormoner i livmoren kan organisere fremtidige kjønnsforskjeller som deretter ikke fordrer sirkulerende hormoner for å komme til uttrykk. Slike organisatoriske effekter kan disponere enkeltpersoner til å oppføre seg på en bestemt måte, selv om de ikke er uavhengige av sosiale og kontekstuelle påvirkninger.

 

Forekomsten av boltrelek (Midtsand, 2007) er knyttet til eksponering for mannlige hormoner på fosterstadiet eller tidlig etter fødsel i mange pattedyrarter.  Testosteron-implantater i amygdala under nyfødtperioden maskuliniserte leken hos unge hunnrotter. Motsatt fikk hannrotter en feminisert lekeatferd ved eksponering for antiandrogener som vinclozolin og flutamid i livmoren eller rett etter fødselen.

 

Hunn-rhesusaper eksponert for androgen i svangerskapet viste en dramatisk økning i mengden boltrelek. Det hadde derimot ingen effekt å eksponere hannaper for ekstra høye androgennivåer under svangerskapet. Å undertrykke testikkelfunksjonen etter fødselen påvirket heller ikke boltrelek hos hanner, noe som tyder på at denne lekepreferansen har sin rot i fosterstadiet (Knickmeyer et al., 2005).

 

Kjønnstypisk lek har blitt undersøkt hos jenter med klassisk CAH, en  arvelig  recessiv  sykdom  som  skyldes  svikt  i  steroidenzymer  i  binyrebarken. Den kan opptre som blant annet medfødt utvikling av ytre kjønnsorganer i mannlig retning hos jenter, menstruasjonsforstyrrelser og økt hårvekst hos kvinner. Jenter med klassisk CAH eksponeres for androgener på samme nivå som for gutter midt i svangerskapet.

 

De fleste jenter med klassisk CAH blir diagnostisert ved fødselen eller i tidlig barndom, noe som medfører at de hormonelle avvikene kan bedres gjennom kortison-erstatningsterapi. Jentene som blir diagnostisert ved fødselen og deretter får hormonbehandling, har dermed bare forhøyede androgennivåer prenatalt. Likevel viser jenter med CAH økt lek med gutteleker og redusert lek med jenteleker sammenlignet med matchede kontroller eller ueksponerte kvinnelige slektninger. Jenter med CAH viser også mindre interesse for spedbarn.  Studier av jenter med CAH gir noen av de mest overbevisende indikasjonene for at prenatale androgener kan ha en varig effekt på menneskelig atferd, herunder kjønnstypisk lek (Nordenstrom, Servin, Bohlin, Larsson, & Wedell, 2002; Pasterski et al., 2005).

 

Det er også holdepunkter for at testosteronnivået som foster påvirker lekeatferd hos gutter. Medroksyprogesteronacetat (MPA) er et syntetisk progestin som reduserer testosteronnivået. Boltrelek reduseres hos hannrotter som eksponeres for MPA som nyfødte. Gutter som utsettes for MPA i minst én uke i svangerskapet  viser også tegn på demaskulinisering og feminisering  av lek. Eksponering for PCB (Miljødirektoratet, 2016) hemmer også testosteronnivået. I en studie av nederlandske skolebarn ble høyere eksponering for PCB i fosterstadiet relatert til mindre maskulin lek.

Konklusjon

 

Forskning på ikke-sosialiserte spedbarn, barn med unormal hormonell påvirkning og andre primater kan altså tyde på at de typiske kjønnsmønstrene vi ser hos menneskebarn i toårsalderen og oppover, har en biologisk bakgrunn.

 

Dette betyr ikke at sosialisering ikke spiller noen rolle. Barn lærer mye i sosialiseringen med jevnaldrende, og imiteringen av noe eldre barn. Dette vil gjøre at opprinnelig relativt små kjønnsforskjeller etter hvert blir langt mer fremtredende.

 

Et annet viktig poeng som ikke tas opp i denne artikkelen, er barns følelse av gruppeidentitet, der kjønn og alder vanligvis utgjør de viktigste bestanddelene.

 

Det er viktig å påpeke at disse funnene gjelder på gruppenivå, og at forskjellen individer imellom kan være store. Det betyr heller ikke at man skal oppmuntre til så store kjønnsforskjeller som mulig.

 

Men det gir en forklaring på hvorfor man ser såpass store forskjeller på kjønnene, og forhåpentligvis en aksept for ikke å overstyre barna uansett hvor mye deres ønsker kolliderer med våre ønsker om kjønnsnøytralitet.

 

Astrid Helgesen går 1. semester på profesjonsstudiet i psykologi ved UiO. 

 

Referanser

 

  • Alexander, G. M., & Hines, M. (2002). Sex differences in response to children’s toys in nonhuman primates (Cercopithecus aethiops sabaeus). Evolution and Human Behavior, 23(6), 467-479. doi:Pii S1090-5138(02)00107-1
  • Doi 10.1016/S1090-5138(02)00107-1
  • Alexander, G. M., Wilcox, T., & Woods, R. (2009). Sex differences in infants’ visual interest in toys. Archives of Sexual Behavior, 38(3), 427-433. doi:10.1007/s10508-008-9430-1
  • Almli, C. R., Ball, R. H., & Wheeler, M. E. (2001). Human fetal and neonatal movement patterns: Gender differences and fetal-to-neonatal continuity. Developmental Psychobiology, 38(4), 252-273. doi:DOI 10.1002/dev.1019
  • Berg, J. P. (2009). adrenogenitalt syndrom Store norske leksikon (Vol. Store medisinske leksikon).
  • Burghardt, G. M. (2015). Play in fishes, frogs and reptiles. Current Biology, 25(1), R9-10. doi:10.1016/j.cub.2014.10.027
  • Campbell, D. W., & Eaton, W. O. (1999). Sex differences in the activity level of infants. Infant and Child Development, 8(1), 1-17. doi:Doi 10.1002/(Sici)1522-7219(199903)8:1<1::Aid-Icd186>3.0.Co;2-O
  • Connellan, J., Baron-Cohen, S., Wheelwright, S., Batki, A., & Ahluwalia, J. (2000). Sex differences in human neonatal social perception. Infant Behavior & Development, 23(1), 113-118. doi:Doi 10.1016/S0163-6383(00)00032-1
  • Fagen, R. (2002). Primate Juveniles and Primate Play. In M. E. F. Pereira, Lynn A. (Ed.), Juvenile Primates: Life History, Development and Behavior, with a new Foreword. Chicago: The University of Chicago Press Books.
  • Gavan, J. A., & Swindler, D. R. (1966). Growth Rates and Phylogeny in Primates. American Journal of Physical Anthropology, 24(2), 181-&. doi:DOI 10.1002/ajpa.1330240206
  • Graham, K. L., & Burghardt, G. M. (2010). Current perspectives on the biological study of play: signs of progress. Q Rev Biol, 85(4), 393-418.
  • Hassett, J. M., Siebert, E. R., & Wallen, K. (2008). Sex differences in rhesus monkey toy preferences parallel those of children. Horm Behav, 54(3), 359-364. doi:10.1016/j.yhbeh.2008.03.008
  • Kahlenberg, S. M., & Wrangham, R. W. (2010). Sex differences in chimpanzees’ use of sticks as play objects resemble those of children. Current Biology, 20(24), R1067-R1068. doi:DOI 10.1016/j.cub.2010.11.024
  • Knickmeyer, R. C., Wheelwright, S., Taylor, K., Raggatt, P., Hackett, G., & Baron-Cohen, S. (2005). Gender-typed play and amniotic testosterone. Developmental Psychology, 41(3), 517-528. doi:10.1037/0012-1649.41.3.517
  • Lonsdorf, E. V., Anderson, K. E., Stanton, M. A., Shender, M., Heintz, M. R., Goodall, J., & Murray, C. M. (2014). Boys will be boys: sex differences in wild infant chimpanzee social interactions. Animal Behaviour, 88, 79-83. doi:10.1016/j.anbehav.2013.11.015
  • Lonsdorf, E. V., Markham, A. C., Heintz, M. R., Anderson, K. E., Ciuk, D. J., Goodall, J., & Murray, C. M. (2014). Sex Differences in Wild Chimpanzee Behavior Emerge during Infancy. PLoS One, 9(6). doi:ARTN e99099
  • 10.1371/journal.pone.0099099
  • Midtsand, N. E. (2007). Boltrelek og lekeslåssing: I. Lekens funksjon i psykoterapi og i barns normale utvikling. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 44, nummer 12.
  • Miljødirektoratet. (2016). Polyklorerte bifenyler (PCB) Retrieved from http://www.miljostatus.no/Tema/Kjemikalier/Noen-farlige-kjemikalier/PCB/
  • Nermoen, I., Thorsby, P. M., Haave, E. M., & Husebye, E. S. (2015). Kongenital adrenal hyperplasi (CAH). Nasjonal veileder i endokrinologi.  Retrieved from http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/endokrinologi-veileder/binyre/kongenital-adrenal-hyperplasi-cah
  • Nordenstrom, A., Servin, A., Bohlin, G., Larsson, A., & Wedell, A. (2002). Sex-typed toy play behavior correlates with the degree of prenatal androgen exposure assessed by CYP21 genotype in girls with congenital adrenal hyperplasia. Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, 87(11), 5119-5124. doi:10.1210/jc.2001-011531
  • Pasterski, V. L., Geffner, M. E., Brain, C., Hindmarsh, P., Brook, C., & Hines, M. (2005). Prenatal hormones and postnatal socialization by parents as determinants of male-typical toy play in girls with congenital adrenal hyperplasia. Child Development, 76(1), 264-278. doi:DOI 10.1111/j.1467-8624.2005.00843.x
  • Pellegrini, A. D., Dupuis, D., & Smith, P. K. (2007). Play in evolution and development. Developmental Review, 27(2), 261-276. doi:10.1016/j.dr.2006.09.001
  • Pellis, S. M. P., Vivien C.; Bell, Heather C. (2010). The Function of Play in the Development of the Social Brain. American Journal of Play, v2 n3 p278-296.
  • Wolchover, N. (2012). Hormones Explain Why Girls Like Dolls & Boys Like Trucks. Live Science. Retrieved from http://www.livescience.com/22677-girls-dolls-boys-toy-trucks.html

 

Legg igjen en kommentar