diagnosespalte (stygt): Fødselsdepresjon

Illustrasjon Annie Eline Lundgren

Fødselsdepresjon er en relativt vanlig, men underkommunisert og underdiagnostisert svangerskapskomplikasjon som rammer mellom 5-10 % av friske fødende. Fødsels- og barseldepresjon omfavnes per dags dato ikke av ICD-10, og er derfor ikke en selvstendig diagnose (FHI, 2018). I DSM-5 kategoriseres fødselsdepresjon (postpartum depression) som en subtype av alvorlig depresjon (major depressive disorder: MDD) som fremtrer omkring fødsel (peripartum). I Norge omfatter begrepet depressive symptomer samt alle alvorlighetsgrader av klinisk depresjon som oppstår i forbindelse med graviditet og fødsel. Fødselsdepresjonsdiagnosen i DSM-5 og fødselsdepresjonstermen favner altså om litt ulike fenomener. Denne teksten vil ta for seg postpartum depression (PPD)  som omfavnes av DSM-5, og basere seg på de empiriske funnene som er gjort på diagnosen de siste 10 årene. 

Hva er egentlig fødselsdepresjon og hvordan oppleves det for de som rammes av det? Hva er forskjellen på fødselsdepresjon og barseltårer? Hva er risikofaktorene og beskyttelsesfaktorene for å utvikle en fødselsdepresjon, og hvordan kan man behandle det? Dette skal vi prøve å svare på i denne utgaven av Diagnosespalten. 

Psykopatologi

PPD og MDD deler de samme diagnosekriteriene og har et relativt likt symptombilde med depressivt stemningsleie, manglende interesse for eller glede av tidligere lystbetonte aktiviteter. Mange opplever også søvn- og appetittforstyrrelser, nedsatt konsentrasjonsevne, utmattelse, økt skyldfølelse og nedsatt selvfølelse. For å klassifiseres som PPD og ikke MDD, skal symptomene oppstå under svangerskapet eller i løpet av de første fire ukene etter fødsel. I klinisk praksis bruker man likevel et intervall på 4-52 uker postpartum. PPD skiller seg også fra MDD ved at diagnosen omfavner angstsymptomer, følelseslabilitet og tvangstanker knyttet til barnets velvære og helse. Noen få sliter også med påtrengende tanker om å skade barnet. Omkring 20 % av de med PPD rapporterer om selvmordstanker. PPD-diagnosen omfatter altså en rekke symptomer og symptomtrykk, og man vil derfor kunne forvente å se relativt ulike tilstandsbilder i klinisk praksis (Stewart & Vigod, 2019). I tillegg er det mange mødre som vil oppleve nedstemthet og emosjonell labilitet i etterkant av fødsel. Men barseltårer er i motsetning til fødselsdepresjon en normal og forbigående tilstand som kan vare et par døgn til noen få uker. Dersom den følelsesmessige tilstanden til mor forverres, og barseltårene blir hemmende for mor og relasjonen til barnet eller får alvorlig karakter, kan man begynne å mistenke en begynnende fødselsdepresjon (FHI, 2018). 

Konsekvenser for mor og barn

Fødselsrelaterte depresjoner, psykoser og angstlidelser er et betydelig folkehelseproblem som koster samfunnet dyrt, både økonomisk og i menneskelig lidelse. En rekke studier og kunnskapsoppsummeringer viser at fødselsdepresjon hos mor kan utgjøre en risiko for en rekke utviklingsmessige og tilknytningsmessige komplikasjoner hos barnet. En systematisk kunnskapsoppsummering fra 2019 fant at barn av mødre med PPD hadde betydelig høyere risiko for fysiske komplikasjoner, søvnplager, forstyrret språkutvikling og usikker tilknytning samt kognitive, emosjonelle og sosiale vansker (Slomian et al., 2019). Det forebyggende og helsefremmende arbeidet starter allerede i mors liv (Mascali, 2022), og svangerskapskomplikasjoner kan ha langvarige konsekvenser for både mor, barn og øvrige familie. 

Mulige risikofaktorer

Risikofaktorene for PPD omfatter både sosiale, økonomiske, biologiske og livsstilsmessige forhold. Vi vet at personer som har en sykdomshistorie med tidligere depressive episoder, angstlidelser, bipolar lidelse, traumelidelser, PMDD og alvorlig PMS har en forhøyet risiko for å utvikle PPD. Ytre stressorer som gir økt risiko er  dårlig økonomi, lav sosial støtte, å være enslig gjennom svangerskapet eller oppleve partnervold. Slike ytre faktorer kan også ha betydning for depresjonens alvorlighetsgrad og varighet. Dårlig tilgang på medisinsk informasjon, å ha gjennomført et risikofylt svangerskap og/eller en traumatisk fødsel øker også sjansen for å utvikle en fødselsdepresjon (Ghaedrahmati et al., 2017). 

Behandling

Behandlingsløpet for PPD avhenger av mange individuelle faktorer som alder, livssituasjon og andre kjente lidelser hos mor. Behandlingsformen vil også variere med depresjonens alvorlighetsgrad. I mildere tilfeller vil man fokusere på å gi mor verktøy til å opprettholde god søvnhygiene, regelmessige måltider samt sosial støtte og avlastning fra viktige nøkkelpersoner i mors liv. Ved moderate fødselsdepresjoner vil man se på mulighetene for behandling med psykofarmaka i form av SSRI-er eller SNRI-er, gjerne i kombinasjon med psykoterapi, oftest i form av kognitiv adferdsterapi eller interpersonlig terapi. Ved alvorlige og behandlingsresistente fødselsdepresjoner med psykotiske og suicidale symptomer, kan ECT-behandling vurderes. Uavhengig av alvorlighetsgrad og symptomuttrykk er det viktig at mor opplever å bli møtt med forståelse, uten fordømmelse, og at man som helsepersonell i møte med nye mødre tar seg tid til å utrede for fødselsdepresjon når betydelige risikofaktorer er tilstede (Stewart & Vigod, 2019). 

Kilder
Helsedirektoratet. 2018. Fødselsdepresjon. Hentet fra: https://www.helsenorge.no/ 
Ghaedrahmati, M., Kazemi, A., Kheirabadi, G., Ebrahimi, A., & Bahrami, M. (2017). Postpartum depression risk factors: A narrative review. Journal of education and health promotion, 6, 60. https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.4103/jehp.jehp_9_16
Mascali, F. (2022). Helse under svangerskap, fødsel og i nyfødtperioden.
Folkehelserapporten-FHI. https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/svangerskap/
Stewart, D. E. 2019. Postpartum Depression: Pathophysiology, Treatment, and Emerging Therapeutics. Annual Review of Medicine Vol. 70:183-196. https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1146/annurev-med-041217-011106 
Slomian, J., Honvo, G., Emonts, P., Reginster, J. Y., & Bruyère, O. (2019). Consequences of maternal postpartum depression: A systematic review of maternal and infant outcomes. Women’s health (London, England), 15, 1745506519844044. https://doi-org.ezproxy.uio.no/10.1177/1745506519844044