ILLUSTRASJON: EMMA THORSTENSEN
Personlighet er et sett unike karakteristikker som påvirker vår atferd, emosjoner, tanker og interaksjoner med miljøet rundt oss. Personlighetstrekkene våre får oss til å reagere på relativt forutsigbare måter gjennom livet, men personligheten er også fleksibel i form av at vi kan prøve ut flere responser for å se hva som føles best og er mest effektivt. Denne fleksibiliteten har vanligvis ikke mennesker med personlighetsforstyrrelser. Personlighetsforstyrrelse defineres ofte ved at «personligheten avviker betydelig fra hva man forventer i en gitt kultur over tid og i tillegg medfører at man fungerer dårligere mellommenneskelig og psykososialt» (Gullestad, 2021). Med andre ord har individer med personlighetsforstyrrelser atferdsmønstre som er mer ekstreme og dysfunksjonelle enn de fleste andre mennesker i deres kultur.
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) (borderline i DSM) kjennetegnes av vedvarende mønster av høy ustabilitet i følelseslivet, vanskeligheter med relasjoner til andre, vanskeligheter med å regulere egne følelser og eget selvbilde, samt impulsiv atferd. EUPF forekommer hos ca 1,2 % i befolkningen. Personer med EUPF opplever store svingninger i humør og følelser som ikke står i stil med hendelsen som utløste følelsene. Eksempelvis fra stor glede til dyp tristhet, irritabilitet, depressive tilstander og engstelse. Dette fører til at mange med EUPF opplever relasjoner til andre og verden som intense og konfliktfylte. Oppfatning av andre kan hyppig svinge fra idealisering til sinne, og tankegangen rundt personer og hendelser er ofte preget av sort-hvit tenkning (splitting).
EUPF preges ofte av sterk frykt og overfølsomhet for avvisning, noe som kan føre til desperate forsøk på å unngå å bli forlatt. Dette kan uttrykkes gjennom selvdestruktive handlinger som selvskading og selvmordsforsøk. Selvskading kan også være et resultat av innoverrettet sinne og impulsivitet. Mange forklarer selvskading som en lettelse fra emosjonell smerte, og at det kan fungere som distraksjon fra de emosjonelle eller interpersonlige problemene og raskt «få dem ut av» emosjonell overveldelse. Mange med EUPF føler på en kronisk tomhetsfølelse, og selvskading kan også være en måte å håndtere disse følelsene på. Suicidale trusler og handlinger er også vanlig. Studier tyder på at omtrent 75 % av mennesker med EUPF forsøker å ta livet sitt minst én gang i løpet av livet. Impulsive handlinger kan i tillegg til å involvere selvskading og selvmordsforsøk bl.a. innebære alkohol- og narkotikamisbruk, utrygg sex og uforsvarlig kjøring.
Mange med EUPF rapporterer en følelse av mangel på en indre kjerne og forståelse av seg selv. Ustabiliteten i selvbildet og selvforståelsen kan komme til uttrykk som dramatiske identitetsskifter, eksempelvis ved å bytte venner og omgangskrets, ambisjoner og mål i livet og gjennom endringer i kjønnsidentitet eller seksuell identitet. Dissosiasjon, eller en psykologisk «frakobling» fra kropp og tanker kan også forekomme.
Sykdomsforløp
Det kan være store individuelle forskjeller blant personer med EUPF. Selv om man oppfyller kravene til diagnosen, er det ikke gitt at man strever innenfor alle områdene. I tillegg har EUPF høy komorbiditet med andre psykiske lidelser – så mange som 85 % har en annen psykisk lidelse i løpet av livet. Vanligst er alvorlig depressiv lidelse, PTSD, spiseforstyrrelser, bipolar lidelse og/eller en annen personlighetsforstyrrelse. Sykdomsforløpet for en EUPF varierer på individnivå, men det vanligste mønsteret er at personens ustabilitet og suicidatferd er størst i tidlig voksen alder. For mange avtar denne ustabiliteten med økende alder.
Behandling og prognose
Prognosene for emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse har bedret seg de siste årene, og det vil være mulig å leve et meningsfullt og relativt stabilt liv med gode relasjoner ved hjelp av riktig behandling. Forskning indikerer at EUPF er blant de personlighetsforstyrrelsene som viser best effekt av behandling. To behandlingsmetoder som har vist effekt er dialektisk atferdsterapi (DBT) og mentaliseringsbasert terapi (MBT). Både MBT og DBT er relativt langvarige behandlinger, forholdsvis ca 18 mnd og ett år. Et så langt behandlingsforløp vil være frustrerende og utfordrende for mange, særlig for pasienter med EUPF, ettersom lidelsen kjennetegnes av impulsivitet og ustabilitet i emosjoner som kan skape en utålmodighet i behandling. Men for et godt sluttresultat er det viktig å stå gjennom hele behandlingsløpet.
DBT springer ut fra kognitiv atferdsterapi og innebærer en kombinasjon av individuell terapi og gruppeterapi. Den individuelle terapien inkluderer kognitive og atferdsmessige teknikker som hjemmelekser, psykoedukasjon, klar målsetting, forsterking av hensiktsmessig atferd, utforsking av klientens tenkemåter og evnetrening i mindfulness. Individualterapien har også elementer fra humanistiske og moderne psykodynamiske tilnærminger, inkludert fokus på klient-psykolog-relasjon og å skape et miljø for aksept og validering av klienten. Gruppene i DBT gir sosial ferdighetsbygging, samt validering og støtte. Personer som mottar DBT opplever å få bedre sosiale ferdigheter og blir bedre rustet til å håndtere stress. De utvikler en mer stabil identitet og mer effektive responser til livshendelser. Mange rapporterer betydelig mindre selvskading, suicidale handlinger og færre innleggelser, økt sannsynlighet for å gjennomføre behandlingen, mer sosial tilfredsstillelse, forbedret jobbprestasjon og reduksjoner i rusmisbruk.
MBT er en behandlingsmetode som har blitt mer populær de siste årene. Mentalisering kan defineres som menneskers kapasitet til å forstå sine egne og andres mentale tilstander – å gjenkjenne behov, ønsker, følelser, oppfatning og mål. Har man god mentaliseringsevne, er man bedre i stand til å forstå og predikere andres atferd og kan reagere på en passende måte. I likhet med DBT, består MTB også av både individualterapi og gruppeterapi, men behandlingen har noe lengre varighet (ca. 18 mnd). Formålet med MBT er å fremme mentaliseringsevnen og dermed følelsesregulering, identitet og mellommenneskelig fungering
Denne utgavens diagnosespalte er en kollasj av flere eksamensbesvarelser fra psykopatologieksamen våren 2021. Redaksjonen har fått tillatelse av kandidatene til å bruke tekstene.
