Det er på tide å sjekke resultatet. Du logger deg inn og kikker med et halvt øye. Hvis noen hadde målt hjerterytmen din, hadde de sett et fight or flight-system i høygir.
KARAKTER A – HALLELUJA! Du klarte det! Her er beviset på at du er både smart og selvdisiplinert. Alt er som det skal være, du kan puste lettet ut. Denne situasjonen beskriver kanskje en kjent og følelsesladd seremoni for mange studenter. Fruktene fra det foregående semesteret kan smake både surt og søtt. Men hvorfor skal den lille bokstaven få så stor betydning for hvem du er?
DE BESTE I GRUPPA. Hvem vi er, i det minste hvem vi ser oss selv som, blir påvirket av mange faktorer. Innenfor sam- funnsvitenskapene er man opptatt av hvordan individets identitet konstrueres og opprettholdes i grupper. Identitet kan defineres som et selvbilde man aksepterer og prøver å leve opp til, som inkluderer gruppetilhørighet, våre mål og verdier, og personlige egenskaper. Selvet kan defineres som et organisert, vedvarende sett av persepsjoner og tanker om en selv (Rogers 1959, referert i Holt et al., 2012). Hvordan man evaluerer selvet har mye med hvordan man ser på og sammenligner seg med andre. Karakterer kan være et mål på hvor du befinner deg i din gruppe, på ditt studium.
Mange forstår at B og C egentlig er gode karakterer, og for andre er dette de høyeste resultatene de kommer til å få. Likevel kan man anta at noen ikke klarer å være fornøyd med C; B kan være greit, men det er egentlig ikke før man får A at man har tillatelse til å være stolt. Der- for handler det ikke bare om plassen i gruppa, men om oppfattelsen av at man har gitt alt og ikke kunne prestert bedre. Karakteren kan føles som en personlig merkelapp og påvirke hvordan vi ser oss selv. Dette kan få uheldige konsekvenser.
I boka McKeachie’s teaching tips av Wilbert McKeachie og Marilla Svinicki, diskuterer forfatterne hvordan karak- terer påvirker videre læring og motivasjon, og hvordan studenter tolker B som gjennomsnittlig. Hvis den store drømmen er å bli klinisk psykolog for å jobbe med barn og unge, kan en E i emnet Etikk og profesjonsrolle være de- motiverende. På samme måte kan en D i emnet Innføring i metode sabotere planene om å bli den neste May Britt Moser. Flight kan ta over for fight, og man plasserer seg selv i venstre hale av Gauss-kurven.
Hvis arbeidsgiver ikke bare vurderer deg på bakgrunn av karakterene – hvorfor skal det ha så mye å si for din personlige karakter?
Alt håp er likevel ikke ute, for karakterens betydning avhenger av hva du utdanner deg til. Fillip Skogstad, daglig leder og bedriftsrådgiver ved lederhagen.no, sier at en lav karakter ikke trenger å velte vitnemålet. Det kan være ulike grunner til karakterer som D og E, og det
er naturlig at man har styrker og svakheter. Han under- streker at karaktergjennomsnittet ikke reflekterer det du er god på. Dessuten er ikke målet med utdanning å bli god på skole, men å bli dyktig i sitt yrke. Så hvis arbeids- giver ikke bare vurderer deg på bakgrunn av karakterene – hvorfor skal det ha så mye å si for din personlige karakter?
F FOR FIASKO. Identitet og selvbilde er abstrakte begreper. For å kunne forstå dem, må de gjøres konkrete gjennom operasjonelle definisjoner. En måte å operasjonalisere dem på er å knytte dem opp mot atferd som kan måles og observeres. Karakterer kan være et slikt mål og dermed fungere som personlige merkelapper, der A står for all- vitende og F for fiasko.
Din reaksjon på fiasko, sier kanskje mer om deg enn sensors vurdering av din eksamensinnsats. Angela Lee Duckworth, lærer og psykolog, forsket seg fram til at per- sonegenskapen grit er en bedre predikator på å lykkes i løpet av livet enn IQ, utseende og sosial kompetanse. Grit kan forstås som evnen til å opprettholde viljen til å nå overordnede mål over tid. For en person med grit, er veien mot målet som et maraton, ikke en sprint. Så hvis du tar opp fag og ikke gir deg for å nå målet, så behøver ikke F-en din bety fiasko. Den kan få være det den er: en bokstav, en karakter.
NON SCHOLAE SED VITAE. For ikke lenge siden, arbeidet jeg med en hjemmeeksamen. Foreleseren var dyktig, emnet spennende og jeg opplevde at jeg fikk utvidet mitt faglige perspektivet. I entusiasmens iver brukte jeg mange timer på å idémyldre, utforme disposisjoner – 1, 2, 3, 10 utkast – og leste side opp og side ned med artikler og bøker. Til slutt gikk jeg tom for tid, og på innleveringsdagen måtte jeg bare levere det jeg hadde. Den endelige teksten ble ikke sånn jeg hadde sett for meg i det hele tatt, og jeg var skuffet over egen innsats. Tankene jeg satt med etterpå var at jeg hadde mislyktes, og jeg følte meg dum. Senere slo det meg: Det jeg hadde fått ut av det faget var mye viktigere enn bokstaven som dukket opp på Studentweb. I løpet av semesteret hadde jeg lært mye nytt, utfordret meg selv og virkelig fått satt meg inn i temaer som interesserte meg. Og den erfaringen er så mye viktigere enn en bokstav.
Da jeg gikk på videregående hadde vi et motto: Non scholae sed vitae. Vi lærer ikke for skolen, men for livet. Og det stemmer – hvilke karakterer vi får, er ikke det vik- tigste, og det er neppe derfor du valgte ditt studium i ut- gangspunktet. Ofte kan fokuset på karakterer bli for stort, og det er lett å la seg sluke av karakterjaget.
Runa Marie Bryhn Jacobsen går 4. semester på bachelor i psykologi ved UiO.
Referanser:
- Holt, N., Bremner, A., Sutherland, E. & Vliek, M. (2015). Psychology: The Science of Mind and Behaviour. UK: McGraw-Hill Education McKeachie, W. & Svinicki, M. (2011). McKeachie’s Teaching Tips. USA: Wadsworth
- Studenttorget. (2012). Karakteren teller, men den forteller ikke alt. Lokalisert på http://www.studenttorget.no/index.php?show=4513&ex-
- pand=4631,4513&artikkelid=10462
- Ted. (2013, mai). Angela Lee Duckworth: The key to success? Grit [Video- fil]. Lokalisert på https://www.ted.com/talks/angela_lee_duckworth_the_key_to_success_ grit#t-354679
