Hvor viktig er egentlig fysisk aktivitet for vår mentale helse? Kan ekstreme former for fysisk utfoldelse virke rensende og terapeutiske?
Det er hevet over tvil at fysisk aktivitet er bra for helsa vår. Ikke bare for vår fysiske form, men også for hvordan vi føler oss mentalt. «Jeg føler meg så opplagt etter at jeg begynte å trene» eller «jeg har så mye overskudd og sover så godt om natten» har vi vel alle hørt før.
Selv har jeg aldri vært noen stor tilhenger av treningssentre. Håpløsheten ved de uendelige apparatene som ikke gir noe særlig større mening enn en IKEA-bruksanvisning, dreper all motivasjon. Jeg har heller aldri kommet dit at jeg får følelsen av mer energi eller større livsglede.
Det jeg derimot har fått større livsglede av og som gir en opplevelse av velvære, er ekstremsport. Jeg er ingen grensesprengende ekstremsportutøver, men jeg har smakt litt på det gjennom de snillere formene. For meg har disse aktivitetene hatt en innvirkning på min mentale helse.
Hva driver noen av oss til ekstreme former for fysisk aktivitet? Hva er deres motivasjon og hva sitter de igjen med?
Tidligere har jeg hørt at de kjemiske prosessene som skjer i hjernen under ekstreme aktiviteter kan virke som en forklaringsmodell. Er det sånn at frigjøringen av dopamin kan gi en økt mestringsfølelse som er sterkt knyttet til motivasjon? Kan forklaringen være så enkel? Som psykologistudent har jeg alltid visst at dette ikke nødvendigvis er hele forklaringen.
På biltur blant fjell og skråninger i Møre og Romsdal blir jeg slått av en ny tanke. En sen kveld blir jeg sittende oppe i samtaler med moren til en venninne av meg. Hun er fysioterapeut, og har jobbet med forholdet mellom kroppslig og mental balanse. For mange av hennes pasienter kan det som for oss er enkle motoriske oppgaver være en stor utfordring. Det er klart at dette på en eller annen måte påvirker den mentale helsen også.
En annen som har vært aktiv i arbeidet med forholdet mellom kroppslig og mental balanse er professor emeritus i nevrobiologi, Per Brodal. Tilbake i Oslo kontakter jeg Brodal for en samtale. En uke etter står jeg skjelvende med kaffekoppen i hånda på hans kontor.
– Du må mye lenger unna! Selv om jeg kjenner til de kjemiske prosessene betyr ikke det at jeg forstår så mye mer om adferden til den enkelte utøver.
Det som i starten er et klossete intervju utvikler seg etter hvert til å bli en veldig givende samtale.
Hva mener utøverne selv? De må jo kunne gi svar på hvor de finner motivasjon og hva som driver dem videre. Jeg møter min gode venn Edvart Falch Alsos på en av Oslos hyggeligere pizzabuler.
– Det er så enkelt, så motorisk. Man må være så fokusert når man tar en bølge. Det er drevet av reflekser og plutselige innfall, forklarer han.
Edvart er surfer fra Norges vakreste område, Lofoten. Hver vinter drar han hjem for å kaste seg i vannet. Vinterstormene lager bølger på høyde med hus og midt blant dem ligger Edvart og kjemper mot den piskende og iskalde vannspruten. Blir han dratt under av en slik bølge kan den holde ham der i flere minutter.
Edvart har ingen planer om å bli dratt under, han skal over bølgen, han skal stå på brettet. For Edvart er følelsen av å stå oppreist på brettet det viktigste. Følelsen av mestring og kontroll. Den hårfine balansen og de grundig innlærte bevegelsene lar ham utnytte bølgens kraft så han skyves jevnt innover mot land.
I Oslo, på Brodals kontor, dreier samtalen seg nå om hvordan kroppslig kontroll kan ha innvirkning på vår mentale helse.
– Flyt i bevegelse er så nøye knyttet til opplevelse av kontroll og mestring. Følelsen av kontroll over – og forutsigbarhet – i tilværelsen, er avgjørende for oss og blir knyttet til mental velvære og harmoni.
Brodal er opptatt av hvordan flere faktorer er sterkt knyttet til hverandre. Hvordan kontroll, i hvert fall opplevelsen av kontroll, er helt grunnleggende for oss. Målrettet bevegelse er fundamentalt.
– Bevegelse har alltid hatt et mål, understreker han.
I et evolusjonsperspektiv har bevegelse vært en forutsetning for overlevelse. Bak en målrettet bevegelse må det ligge en motivasjon. Denne styres av verdier, som er tanker, følelser og handlinger en person holder høyt.
– Oppnår du målet med handlingen, opplever du kontroll og mestring av noe som er viktig for deg, presiserer Brodal.
For Edvart er surfing viktig. Jakten på den gode følelsen etter å ha mestret en bølge. Edvart bruker nesten all tiden i vannet på å padle og vente på bølger. Selv om han kun er oppe på brettet fem–seks ganger i løpet av et par timer i vannet, er han like fornøyd.
– Det tvinger bort tanker og bekymringer, sier han.
Kan det være her den terapeutiske biten ligger? Blir man nødt til å være så fokusert og til stede at man stenger alle andre tanker ute? Det er kun her og nå som gjelder for at jeg skal kunne mestre utfordringen jeg står fremfor. Må jeg leve i nuet?
Brodal fletter fingrene bak hodet og lener seg godt tilbake. Han skraper litt borti et bordbein med skoen sin der han sitter på sitt kontor midt i Domus Medicas evige labyrintganger. Han har akkurat forklart hvordan forskjellige nettverk i hjernen er knyttet til hverandre ved at de deler noder, knutepunkter, med andre nettverk.
Nettverkene for kroppen deler noder med nettverk som kan ha med selvfølelse, mestring og kontroll å gjøre. De deler blant annet noder med nettverkene for kroppsbilde, kroppsfølelse, eierskap, erfaring og kunnskap om bevegelse.
– Nesten uansett hva det er, kommer kroppen inn som en faktor, forklarer han.
Vi har også oppgavenettverk hvor spesielt tre er sentrale: Introspeksjonsnettverket analyserer og evaluerer og er mest aktivt når man sitter stille og ikke gjør noe annet. Sentraleksekutivnettverket er sannsynligvis knyttet til handlinger. Det tredje nettverket er viktighetsnettverket som styrer oppmerksomheten vår. En viktig funksjon ser ut til å være skifte av oppmerksomhet mellom de to andre nettverkene.
Kanskje handler det også om et av de mest grunnleggende menneskelige behov, tilhørighet.
Surfing er faktisk så viktig for Edvart at i perioder hvor surfemulighetene er dårlige, virker alt litt tyngre og vanskeligere. Mellom to pizzabiter forteller han hvordan surfing ikke bare handler om tiden i vannet, men også alt som følger med.
For Edvart er det en livsstil. Han har brukt et år på pusse et brett han ikke har prøvd ennå. Startsiden hans på internett er fortsatt vær- og bølgevarsel for surfesteder i Lofoten.
– Jeg prøver alltid å finne unnskyldninger for å leve i den bobla.
Han forteller om surfing som en måte å uttrykke seg på, om stilen, om miljøene og det sosiale. Da slår det meg at jeg kanskje må, som Brodal understreket i starten av vår samtale, gå lenger unna. Kanskje handler det ikke bare om nevrotransmittere, lykkejakt, meningen bak bevegelser og nettverk i hjernen. Kanskje handler det også om et av de mest grunnleggende menneskelige behov, tilhørighet.
Det helhetlige bildet er sannsynligvis enda mer komplekst. Mange faktorer påvirker menneskelig adferd, og bildet er ikke komplett før man har forstått dem alle.
Edvart drar meg ut av tankene mine. For ham er surfinga fortsatt det viktigste, uansett forklaring.
Tekst Håkon Natanael Winje
Foto Edvart Falch Alsos
