En stemningsrapport fra kvelden der kvinner var kontrabasser, menn hjerneområder og begrepet ball ble grundig operasjonalisert.
Onsdag 26. mars inntok Oslos psykologistudenter Josefine vertshus for vårens store begivenhet: vårballet. Det var staselig og intimt på en gang, da drøyt hundre festkledde mennesker entret det relativt trange lokalet. Spansk tapas ble fortært, og sprudlende velkomstdrinker drukket.
Kveldens underholdningsbidrag var mangfoldig og allsidig – i damenes tale sammenlignet Jo Fougner Skaansar kvinnen med en kontrabass, mens undertegnede sammenlignet mennene med ulike hjerneområder i min tale til herrene. Kling Kokos sang av hjertens lyst, revygruppen Morrari trimmet gjestenes lattermuskulatur og et eksternt mannskor fikk mang et pikehjerte til å smelte. Toastmaster Julie Wasmuth geleidet gjestene trygt gjennom kvelden, og forsikret alle om at det faktisk var et ball de var på, gjennom å operasjonalisere ballbegrepet klart og tydelig.
Etter middag og underholdning ble bordene ryddet slik at dansegulvet kom frem, og studentene var ikke vonde å be. Jentene sparket av seg de høye hælene, guttene løsnet på slipset og slang av seg dressjakkene, og dansegulvet var fullt langt inn i de sene nattetimer.
Ballkomiteen fortjener stor applaus for ballet de stelte i stand, og siden undertegnede selv var med i komiteen, vil jeg ikke nøle med å skryte uhemmet av hvor vellykket det hele stort sett var. Ballkomiteen og Speilvendtredaksjonen gleder seg allerede til neste vår, og nok et magisk psykologiball.