Sex kan fremme helse. God helse er en menneskerett. Har vi da krav på sex?

Partiene som vil fjerne sexkjøpsloven er i flertall i regjeringen, og nylig startet evalueringen av loven som skal være ferdig i juni. I den forbindelse har det oppstått en råheit debatt angående sexkjøp og -salg i media de siste månedene. Som den studieinteresserte, studerende studinen jeg er, har jeg fulgt godt med i media på jakt etter gode og aktuelle poeng for Speilvendt. ”I got lucky”, for en av seerne til NRKs Debatten 9. januar, twitret dette spørsmålet: “Er det en menneskerett å ha sex?”
Begjær, synonymt med lyst, kåthet og lidenskap, er med på listen over de syv dødssynder, kjent fra katolsk tradisjon. Kyskhet, å avstå fra sex, anerkjennes som den korresponderende hellige hoveddyd til dødssynden. Samtidig kan vel seksualitet sies å være en integrert del av ethvert menneskes identitet? Seksualitet har i alle fall stor innflytelse på mine tanker, følelser, handlinger og ikke minst samhandlinger. Jeg er kanskje over gjennomsnittet opptatt av sex og psykologi, men allikevel føler jeg ikke at det er en overdrivelse å hevde at sex har en innflytelse på menneskers mentale og fysiske helse. Retten til den høyest oppnåelige helsestandard er en grunnleggende rettighet for ethvert menneske, og er innarbeidet i konvensjoner. Denne retten er uavhengig av blant annet økonomisk eller sosial posisjon. Kan det være at seksuell helse dermed også kan sies å være en menneskerett?
Jeg er kanskje over gjennomsnittet opptatt av sex og psykologi, men allikevel føler jeg ikke at det er en overdrivelse å hevde at sex har en innflytelse på menneskers mentale og fysiske helse.
Én sårbar gruppe mennesker fortvilte sterkt etter at Arbeiderpartiet vedtok å forby sexkjøp for fem år siden. Det er ikke alle grupper i samfunnet som kan få utløp for seksualiteten sin, grunnet forskjellige handicap. Funksjonshemmede trenger ofte tilrettelegging for å kunne ha sex, og noen benytter seg også av prostituerte. Vi trenger ikke reise lenger enn til Danmark for å finne lovlig sexkjøp. Og skulle man reise enda lenger, for eksempel til Nederland, har man en helt annen holdning til prostitusjon. Her har man for eksempel en statlig støttet sexhjelpeordning for funksjonshemmede. Hvorfor er det så store forskjeller internasjonalt? I en artikkel på VG-nett fra 13.09.08, forteller Grete Rønvik, spesialist i klinisk sexologi, om funksjonshemmede og seksualitet. Mange står i kø for å komme til hos henne (pun not intended), for etter hvert har både helsepersonell og pårørende blitt oppmerksomme på at funksjonshemmede må kunne ha et seksualliv. Men hvis sex skulle bli ansett som en menneskerett, så ville vel dette gjelde alle, og ikke bare funksjonshemmede? Raskt dukker tanken på avstandsforholdet til kjæresten min opp, og om jeg skal legge ned et krav basert på menneskerettighetene. Men jeg slår tanken fra meg. Foreløpig.
Selv om flere prostituerte selv velger å selge sex til funksjonshemmede, er det, slik loven er nå, ikke tillatt for den funksjonshemmede å kontakte en prostituert.
Videre I VGs artikkel kan man lese meningene til Liv Jessen, lederen av Kompetansesenter for prostitusjon i Oslo. Hun presiserer at det å ha sex med andre ikke er noen menneskerett.
– Man kan ha rett til å ønske seg det, men det er ikke en rettighet å ha sex med andre med mindre den andre selv ønsker det, sier hun. Selv om flere prostituerte selv velger å selge sex til funksjonshemmede, er det, slik loven er nå, ikke tillatt for den funksjonshemmede å kontakte en prostituert. I så fall må loven endres.
– Og det er jo mulig, påpeker hun.
Så får vi se da, hva den norske regjeringen finner ut i evalueringen sin. De vil neppe komme frem til en ny menneskerett. Kanskje kommer de frem til at funksjonshemmede, og andre, kan få muligheten til å kjøpe litt kroppskontakt og kos? Forhåpentligvis er det felles enighet om at “it takes two to tango”, men det kan jo være gøy å danse zumba en gang i blant.