Han tittet opp, dro seg gjennom håret, fokuserte blikket.
Han likte ikke det han så.
Han hadde forberedt seg. Stålsatt seg.
Kjøpt nye sko. Ny skjorte.
Var det rett? Var det den rette? Eller skulle han ta en annen?
Mørkeblå var kanskje bedre.
En ny start.
Han trodde ikke på det.
Det kommer til å gå fint var det noen som hadde sagt.
Han trodde ikke på det heller.
Han tenkte tilbake.
Han var et barn. Åpen for alt.
Åpen. Lett. Uskyldig.
Han måtte gå.
Han var tidlig ute.
Hvor skulle han stå? Hvordan?
Armene ned langs siden. Det var rart.
Det var best å ta opp telefonen.
Det var snart hans tur.
Flotte-Fredrik? Nei, for ambisiøst.
Funderende-Fredrik? Nei, for pretensiøst.
Det var hans tur.
Det gikk fortere nå.
Ikke for fort. Ikke enda.
En til. Og en ny.
Hvem var hun?
Grønt gress.
Alle menneskene.
Han tittet opp, dro seg gjennom håret, fokuserte blikket.
Et smil.