For konge og fedreland

Ta en titt på bildet av den unge mannen i uniform. Det er meg. På tidspunktet bildet ble tatt, hadde jeg vært i militæret en god stund og var drittlei av å lystre kommandoer.

 

Illustrasjon: Christopher Wirsching
Illustrasjon: Christopher Wirsching

 

Da bildet ble tatt, hadde jeg vært igjennom rekruttperiode, sprengingstilvenning, gasstilvenning, ulike våpenkurs, neseblod, utdanning til avdelingen jeg var plassert i, mestringsøvelser, straff fra befalet, søvndeprivasjon og mye mer. Fotografen gjorde likevel et hederlig forsøk: «smil litt mer, da, smil!», og jeg tenkte: «Ikke fortell meg hva jeg skal gjøre, jeg vasker dassen hver dag!». Det var som om jeg fikk mindre lyst til å smile jo mer han befalte meg. Om noen skulle kontrollere hva jeg gjorde, måtte de i hvert fall gjøre det på en ordentlig måte. Akkurat slik som soldatene ble bedt om å gjøre absolutt alt skikkelig.

 

Denne og mange andre holdninger er det militæret ønsker at ferske rekrutter skal ta opp i seg, slik at de en gang skal kunne bli gode, lydige soldater. Min private reaksjon til fotografen reflekterer ikke bare min militære oppstramning, men også hvordan jeg ville dette skulle gjelde andre. Likevel ser det ut som jeg ikke helt klarte å motsette meg ordren.

 

Jeg har ofte gjort meg noen tanker om hva det er som skjer i militæret, både psykologisk, sosialt og samfunnsmessig. Vi blir jo ikke bare beordret til å gjøre oppgaver for befalet vårt, men vi skal også ta til oss mentale (og fysiske) holdninger, slik at vi på sikt kan lystre offiserene og være en del av regjeringens «eksplosive knyttneve utad». Dette skal også helst gå på autopilot. Vi skal legge fra oss ungdommens ineffektivitet og internalisere forsvarets grunnverdier: mot, ansvar og respekt. Vi skal, tross det dårlige inntrykket fra Generation Kill, være tenkende soldater, med disse verdiene som rettesnorer.

 

Dersom man innkalles til førstegangstjeneste, blir man først fratatt friheten sin i 12 måneder. Den totale vernepliktstiden er 19 måneder, så man kan fortsatt bli innkalt når man er løst fra førstegangstjenesten. Og nå som forsvarssjefen ønsker et større budsjett for forsvaret og flere repetisjonsøvelser, er det vært reelt at forsvaret kan kalle meg og andre inn igjen. Selvsagt etterstrebes det frivillighet, som en slags forutsetning for motivasjon. Motiverte soldater er velfungerende soldater. Jeg husker de trøtte fedrene i Heimevernet som var innkalt til årlig øvelse på Terningmoen leir i Elverum. De var det motsatte av motivasjon. I stedet for å samle opp de siste syv vernepliktige månedene i ett, blir noen innkalt til Heimevernet med veldig jevne mellomrom til de er i 40-åra. Militærets kontroll over mennesker varer over et stort tidsrom for dem som kalles inn. Det er viktig at både soldatene og andre instanser reflekterer over hvordan dette påvirker dem. Hvordan skal vi ellers være intelligente soldater?

 

Kapteinen fra avdelingen jeg var i sa ofte at vi måtte tenke at de grønne, menneskeformede pappskivene vi ofte skjøt på var ekte mennesker. Og under øvelsene i felt var det svært viktig at vi forestilte oss at det var krig på ekte, ettersom vi faktisk øvde på krig. Dessverre for befalet var vi nok ikke like i krigsmodus som dem – mange syntes tilsynelatende det var som virkelighetens Call of Duty. Jeg husker et øyeblikk, det varte kanskje to sekunder, der jeg ble redd for å dø fordi jeg levde meg inn i tanken om at vi ble beskutt. Det er ikke så gunstig å oppleve lammende angst når man skal adlyde ordre som man potensielt kan dø av. Hvis vi ikke mentalt forbereder oss på krig når vi øver, vil en ekte krig bli første gang. Samtidig kan man vite om sine slagsider.

 

Det er ikke så gunstig å oppleve lammende angst når man skal adlyde ordre som man potensielt kan dø av.

 

En del av det å være en god fotsoldat er å være litt intens og aggressiv. Et trønderbefal sa til meg: «Hans, du e en hyggelig bygutt, men vi ska gjør dæ te en skikkelig solldat!» Noe som kunne bety at å fylle soldatrollen var å fjerne seg litt fra den jeg var. De prøvde vel bare å vekke krigsinstinktet i meg. Gode holdninger tilsvarer en etterlevelse av forventningene til soldatrollen. Av
tjenesteuttalelsen min å dømme, virker det som de klarte oppdraget: «Dragon Hans Hella Thørnquist har gjennomført førstegangstjenesten som maskingeværskytter 1 i Mekanisert Infanteritropp 4 i Kampskvadronen på en god måte. Dragonen kjennetegnes best som en pålitelig soldat med gode holdninger.» Dette høres fint og flott ut, men som psykologstudenter vet, kan man bli for pålitelig. Milgrams forsøksdeltakere gjorde tross alt bare som de ble bedt om. Unge nordmenn tvinges inn i soldatsrollen med disiplin. Slik må det også være, men en fallgruve er krigsforbrytelser som følge av for mye blind pålitelighet.

 

Som soldat er det lett å bare følge en ordre uten å vurdere hvorvidt den er lovlig å gjennomføre. Selv forsvaret har noen regler de må følge, i hvert fall det norske forsvaret. Genèvekonvensjonene og folkeretten setter noen delvis diffuse grenser for hva som er lov å ta seg til ved krig. Interessant nok fikk avdelingen min kurs i «Juss og militærmakt» og/eller «Etikk og militærmakt» kun dersom vi ønsket det selv. For å skille menneskelige soldater fra brikker i Risk bør disse kursene være obligatoriske. I tillegg må det være enormt vanskelig å skulle motsi en ordre under så enormt press som i en krigssituasjon: «Beklager, men jeg tror kanskje dette strider mot Genèvekonvensjonene.»

 

Beklager, men jeg tror kanskje dette strider mot Genèvekonvensjonene.

 

Jeg er kanskje fordomsfull og livredd for Russland, men jeg mener likevel at vi trenger et sterkt, militært norsk forsvar og et solid medlemskap i NATO. En gang satt vi i aulaen på Rena leir og så på videoer mens vi hadde pause, og en sersjant viste oss bilder fra det russiske forsvarets øvelser. Videoen viste hypermoderne artilleri og svære panservogner som lett kunne sprengt oss i fillebiter ved en krig. Alle så ut til å synes det var kult og stilig, men jeg ble mest redd. Etter Russlands militære opprustning de siste årene og Norges geostrategiske posisjon, hva om de faktisk angriper oss en dag? Vi har jo lite å rutte med i forhold til dem – jeg er i hvert fall mer redd for Russland enn for ebola.

 

Kanskje er jeg fortsatt påvirket av tjenestetiden min, ettersom jeg mener militæret er en beskyttelse og en slags løsning. Kanskje er fortsatt holdningene med meg. ID-kortet mitt fra forsvaret er i hvert fall gyldig til jeg fyller 44 år, mai 2035. Så de har taket på meg en stund til.

 

Hans Hella Thørnquist har fullført fire år av profesjonsstudiet i psykologi. Han er for tiden i permisjon fra studiene.

Legg igjen en kommentar