Forskningsdrypp (Avtrykk)

Why do youth participate in climate activism? A mixed-methods investigation of the #FridaysForFuture climate protests. (1)

#FridaysForFuture-bevegelsen, startet av Greta Thunberg, har vekket et globalt klimaengasjement. Blandede metoder har blitt brukt for å undersøke motivasjonen bak klimaengasjement og aktivisme blant norsk ungdom. Studien tar sikte på å utforske de psykologiske mekanismene som ligger bak det paradoksale ved klimaengasjement i Norge, da Norges største inntektskilde er basert på oljenæring. Artikkelen trekker frem ansvarsfølelse, behov for felles handling for å redusere klimaendringer, og en delt følelse av kollektiv identitet som viktige kilder til motivasjon for klimaengasjementet. Det undersøkes videre hvilke faktorer som forsterker motivasjonen, deriblant kollektiv skam, og ungdommens identitet som dem som skal bygge fremtiden.  

Prefrontal cortex, dopamine, and jealousy endophenotype (2)

Sjalusi er en relativt kompleks, men også velkjent følelse. Den oppstår når vi oppfatter at det er en trussel for at vi kan miste noe som er viktig for oss. Seksuell sjalusi er den vanligste formen for sjalusi, og er også fokuset i denne artikkelen. Selv om følelsen er velkjent, er det fortsatt store kunnskapshull når det kommer til hvilke nevrale mekanismer som ligger bak følelsen sjalusi. I studien fra 2013 bruker Marazziti og hans kollegaer data fra pasienter med Parkinsons sykdom på dopaminagonist-terapi. Denne pasientgruppen har betraktelig høyere prevalens av sjalue vrangforestillinger, også kalt Othellos syndrom. Artikkelen konkluderer med at man har en rekke data som peker i retning av at dopaminerge frontostratiale kretser, prefrontal korteks og insula er involvert i belønningssystemer, mentaliseringsprosesser samt prosesser knyttet til opplevelsen av selvet spiller en rolle i mekanismene bak sjalusi. Forfatterne konkluderer også at med at man trenger mer nevrofysiologisk data for å forstå sjalusi i sin helhet.

(Why) Do You Like Scary Movies? A Review of the Empirical Research on Psychological Responses to Horror Films (3)

Skrekkfilmbransjen blomstrer som aldri før. Hvert år blir det produsert nye grøssere som er ment å få det til å ise nedover ryggraden, og en god del av oss liker nettopp det – å bli skremt med vilje. Til tross for skrekkfilmens popularitet og lange historie vet vi lite om de sosiale, kognitive og følelsesmessige aspektene ved skrekkfilm. Denne review-artikkelen samler sammen multidisiplinær data om psykologien bak skrekkfilm i et forsøk på å forstå fenomenet i en psykologivitenskapelig kontekst. Basert på dataen som eksisterer i dag konkluderer forfatterne med at de som skårer høyere på sensasjonssøkende adferd og lavere på empati har størst glede av å se på skrekkfilm. Artikkelen peker også på kjønnsforskjeller i preferanser og mulige forklaringer for dette. I tillegg går den også inn på aldersforskjeller og avsmaksresponeser. Artikkelen konkluderer også med at det ikke finnes en nevrofysiologisk bakgrunn for å forklare de psykologiske mekanismene knyttet til skrekkfilm. 

Kilder:
(1): Haugestad, C. A. P., Skauge, A. D., Kunst, J. R., Power, S. A. (2021). Why do youth participate in climate activism? A mixed-methods investigation of the #FridaysForFuture climate protests. Journal of Environmental Psychology. https://doi.org/10.1016/j.jenvp.2021.101647
(2): Marazziti, D., Poletti, M., Dell’Osso, L., Baroni, S., & Bonuccelli, U. (2013). Prefrontal cortex, dopamine, and jealousy endophenotype. CNS spectrums, 18(1), 6–14. https://doi.org/10.1017/S1092852912000740 
(3): Martin G. N. (2019). (Why) Do You Like Scary Movies? A Review of the Empirical Research on Psychological Responses to Horror Films. Frontiers in psychology, 10, 2298. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2019.02298