Stress, allostatic load and mental health in Indigenous Australians
Det er godt etablert at urfolk skårer gjennomgående dårligere på flere ulike levekårsmål, deriblant psykiske helseplager. Samtidig gjøres fortsatt de fleste psykologiske studier på WEIRD-utvalg (Western, Educated, Industrialized, Rich and Democratic), og vi vet i dag lite om hvordan det å ha en urfolkidentitet og leve som en minoritet påvirker psyken. I denne australske artikkelen fra 2020, forsøker de å finne ut av hvordan mål på allostatisk belastning forholder seg til de observerte ulikhetene i psykisk helse. Allostatisk belastning (oversatt fra allostic load) beskriver den kumulative virkningen av gjentatt og langvarig stress, og hvordan dette påvirker psykiske og fysiologiske mekanismer for å håndtere ytterligere belastninger. Forfatterne baserer sitt arbeid på flere tidligere funn som viser at det er en sammenheng mellom minoritetsstress, generasjonstraumer og diverse biomarkører for kronisk stress hos australske urfolkutvalg. Artikkelen konkluderer med at teorien om allostatisk belastning kan være et nyttig perspektiv inn mot sosiale ulikheter i helse og den tydelige minoritet/ majoritet-dimensjonen innen helse, men at det trengs mer forskning på feltet.
S. Ketheesan, M. Rinaudo, M. Berger, M. Wenitong, R. P. Juster, B. S. McEwen & Z. Sarnyai (2020) Stress, allostatic load and mental health in Indigenous Australians, Stress, 23:5, 509-518, DOI: 10.1080/10253890.2020.1732346
Munchausen syndrome by proxy (MSBP): A review regarding perpetrators of factitious disorder imposed on another (FDIA) Munchausen syndrome by proxy (MSBP) er en sjelden diagnose som de siste årene har fått mye oppmerksomhet, både i media og på storskjermen. Diagnosen er mye omdiskutert, og de ulike helsepersonellgruppene som møter på denne pasientgruppen (da som pårørende) og deres ofre, sliter med å enes om hvilke termer som er korrekt å bruke og hva disse termene innebærer. Denne artikkelen forsøker å samle empirien på feltet fra de siste 15 årene, og poengterer at funnene deres må tolkes med forsiktighet. The American Professional Society on the Abuse of Children (APSAC) har valgt å definere MSBP som interrelasjonell mishandling, oftest fra en foresatt, som bedriver en slags stedfortredende patomimi, ved å forfalske symptomer og frembringe funksjonsnedsettelse i offeret. Ofrene for MSBP er ofte barn. For å klassifiseres som MSBP skal mishandlingen gjøres med et motiv om å få psykologiske og relasjonelle behov møtt i form av sympati, støtte og familiær status. I artikkelen går de nærmere inn på de ulike kontroversene rundt diagnosen, ulike forklaringsmodeller samt behandling og prognose.
Abdurrachid, N., & Gama Marques, J. (2022). Munchausen syndrome by proxy (MSBP): A review regarding perpetrators of factitious disorder imposed on another (FDIA). CNS Spectrums, 27(1), 16–26. https:// doi.org/10.1017/S1092852920001741
Romantic Breakup Distress, Betrayal and Heartbreak: A Review
Våren er i luften, samfunnet har åpnet opp igjen etter nesten to år med pandemi, og mange har reaktivert Tinder-brukeren sin. Enten du har ambisjoner om å bli parterapeut, vennegjengens «love-doctor», eller bare trenger litt hjelp til å varme opp flørtemuskelen, er denne kunnskapsoppsummeringen om kjærlighetssorg, svik og hjertevondt noe for deg! At romantiske relasjonsbrudd kan føre til depressive symptomer og følelser av å bli forlatt og bedratt, er kanskje kjent for de aller fleste. Men visste du for eksempel at kjærlighetssorg kan svekke immunforsvaret ditt? Hva er egentlig broken heart syndrome? Kan fMRI-bilder av dumpede kvinners hjerner fortelle oss noe om hvorfor kjærlighetssorg gjør så vondt? Og kan man faktisk reparere kjærlighetssorg med smertestillende? Forfatterne tar for seg nevrovitenskapelige tilnærminger til kjærlighetssorg og relasjonsbrudd. Alt dette, og mer kan du lese om i denne review-artikkelen fra International Journal of Behavioral Research & Psychology (IJBRP).
University of Miami School of Medicine, Florida, USA., & T, F. (2017). Romantic Breakup Distress, Betrayal and Heartbreak: A Review. International Journal of Behavioral Research & Psychology, 217–225. https://doi.org/10.19070/2332-3000-1700038
