Revygruppen Morrari sprenger karakterskalaen bestått/ikke-bestått i årets psykologirevy Like unike.
Morrari lovet publikum en revy i tredje standardavvik da de entret scenen i et fullsatt Sophus Lies auditorium i går kveld. Med den fiffige tittelen Like unike som en slags rød tråd gjennom forestillingen, får de til gagns vist at heller ikke vi psykologistudenter er så spesielle som vi liker å tro. Kanskje med unntak av de som er med i Morrari.
Med en smittende energi og enorm spilleglede leverer revygruppen en imponerende forestilling. Den velskrevne og intelligente humoren, med akkurat passe mengde interne PSI-referanser, viser at psykologistudentene i Morrari kan skrive mer enn tørre akademiske oppgaver. Dette, kombinert med flere sterke skuespill- og sangprestasjoner, gjør at forestillingen holder seg i de øverste prosentiler, akkurat som lovet.
Vi møter psykologistudenten som i TV-spørrespillet Vil du bli psykolog? satser sin tittel og ender opp som coach, den dataforfalskende forskeren Diederik Stapel, som har oppdaget at 90 % av verdens befolkning er kvinner (han har tross alt utført sine epidemiologiske undersøkelser ved PSI) og den ekstraordinært usjarmerende Gørte Drægtangen som i stumfilmstil viser hvordan man skal sjekke menn. Speilvendt blir også parodiert på et tidspunkt, og det ser vi naturligvis på som en ære.
Den søte duoen Psychaid kit synger om NEO-PI på en måte som gir meg lyst til å ta med testmanualen neste gang jeg er på date, og musikalnummeret som avslutter første akt i ekte Løvenes konge-stil, gjør på elegant vis narr av alle de irriterende klisjeene vi omgis med. Et annet musikalsk innslag som må nevnes, er rap-battle-nummeret mellom behavioristene og psykoanalytikerne. Det er virkelig episk, akkurat som det står i programmet.
Nevroprofessorene Kristine Walhovd og Anders Fjell får nok en gang gjennomgå i psykologirevyen. Her er det åpenbart jobbet med parodiarbeidet, for de to skuespillerne tar virkelig superparet på kornet. I denne sketsjen viser Morrari det alle i sitt stille sinn har tenkt helt siden Moser-paret fikk Nobelprisen i høst: at Walhovd og Fjell er råsjalu. Og Moser-paret, som for øvrig også er godt parodiert, vil så visst ikke forske sammen med Walhovd og Fjell. Publikum ler skadefro.
Det absolutte høydepunktet i undertegnedes øyne er likevel Persi-Peer Gynts møte med Torgalsbøygen. Jeg fniser ennå når jeg tenker på det, og kunne ikke dy meg for å titte opp på selveste Bøygen som satt der i egen person et par rader bak meg. Heldigvis lo hun godt, hun også. Jammen synd Walhovd og Fjell ikke satt i salen.
Noe annet som må trekkes frem, er det fabelaktige bandet som virkelig er det – ikke lille, men store – ekstra, og helt klart er med på å heve kvaliteten på forestillingen. Med jingles mellom hver sketsj blir ikke sceneskiftene kjedelige, men noe man nesten ser frem til.
Det er ikke ofte man ser så mange PSI-studenter samlet utenfor PSI. Det er heller ikke ofte alle de seriøse psykologistudentene ler så rått og så mye på så kort tid. For åttende år på rad er psykologirevyen et høydepunkt som samler psykologistudenter for å ha det morsomt sammen. All ære til Revygruppen Morrari som nok en gang skapte elektrisk stemning, og fikk oss til å råtne litt mindre i den hektiske hverdagen.
Undertegnede var ikke et sekund i tvil, og kan med glede meddele karakteren på årets revy: bestått.
Tekst Emilie Smith Astrup, profesjonsstudiet i psykologi, 8. semester
Illustrasjon Morrari/Rune Braaten
