I denne spalten ønsker vi å ta en titt på psykologigraden og dens mange muligheter og bruksområder i arbeidslivet – hvor og hvordan man kan jobbe, hva man kan jobbe med og hvordan arbeidshverdagen kan se ut.
Hvorfor valgte du akkurat den masteren?
Jeg valgte denne masteren fordi jeg var mest interessert i samspillet mennesker har med hverandre og sine omgivelser. Jeg er veldig opptatt av kultur, identitet og hvordan ideologier og samfunnsstrukturer både påvirker og blir påvirket av folk. En ting jeg ikke var helt klar over før jeg begynte var at jeg skulle få muligheten til å fordype meg innen det temaet jeg er mest interessert i, nemlig klimapsykologi. Det er jeg veldig glad for i etterkant!
Hva syns du var det beste og hva syns du var det mest utfordrende med masteren din?
I begynnelsen syntes jeg det var utfordrende at det var så mange temaer jeg kunne spesialisere meg i – hvilket skulle jeg velge? Etter hvert ble det likevel tydelig for meg at det jeg brenner for er klimapsykologi fra et kulturpsykologisk perspektiv, og jeg er veldig glad for at jeg rettet meg inn mot dette feltet. Ellers er mastergraden på PSI ganske metodetung, noe som var utfordrende å lære seg, men som jeg fikk veldig mye glede av i etterkant for å skrive en god masteroppgave.
Hvor jobber du nå? Kan du fortelle litt om den jobben? Hvordan ser en vanlig dag på jobb ut for deg?
Rett etter mastergraden var levert, var jeg så heldig at jeg fikk jobb som organisasjonsrådgiver hos Spire, som er en ungdomsorganisasjon som jobber med miljø- og utviklingsspørsmål. For meg som hadde skrevet master om skolestreik for klima er det virkelig drømmen å få lov til å jobbe videre med temaer fra masteroppgaven, og spesielt med en så kunnskapsrik og engasjert gjeng som det Spire er. Kompetansen jeg fikk gjennom masteroppgaven min er med andre ord veldig relevant for akkurat det jeg holder på med.
En vanlig dag på jobben er variert og innebærer både praktiske og faglige oppgaver. Rent organisatorisk får jeg mye bruk for alt det jeg lærte gjennom frivillig arbeid i foreningslivet på instituttet. Så det går en del tid på organisering og praktiske oppgaver. Overordnet jobber jeg med veiledning og organisering av frivillige, og der kommer den psykologiske kompetansen godt med. For hvordan er det vi mennesker holder pågangsmotet oppe når problemstillingene vi jobber med er så komplekse, abstrakte og overordnede som det klimaendringene er? Derfor bruker jeg en del tid i jobben på å bygge et bærekraftig engasjement ved å styrke våre frivilliges systemkunnskap og organisasjonskultur ved skolering, veiledning og å legge til rette for erfaringsutveksling. Her kommer psykologikunnskapen virkelig godt med!
For andre som har lyst til å gå en lignende karrierevei som deg, har du noen tips til hvordan man gjør det? Og eventuelt noe lurt som du vet nå?
Noe av det jeg synes har vært mest nyttig av kunnskaper å ha med videre inn i arbeidslivet i tillegg til det faglige, er det jeg har lært i forskjellige organisasjoner jeg har vært engasjert i gjennom studietiden. Mange av de tingene som virket tilfeldig, eller som jeg gjorde bare for gøy i studentforeninger, var erfaringer jeg får bruk for i arbeidslivet, og var noen av grunnene til at jeg fikk jobben som organisasjonsrådgiver. Et eksempel er da jeg var økonomiansvarlig og leder for koret Kling Kokos. Da lærte jeg både å organisere en masse aktiviteter og den daglige driften av koret, men fikk også muligheten til å være kreativ og arrangere sosiale ting for andre. Etter hvert på masteren engasjerte jeg meg i noe litt mer faglig igjen gjennom foreningen Psykologistudenter Uten Grenser, og der fikk jeg på mange måter bruke faget for å jobbe med aktuelle problemstillinger i samfunnet. Sånn i retrospekt tenker jeg at mye av det jeg gjorde i løpet av studietiden var nyttig for å få de verktøyene jeg trengte for å få meg jobb senere, men der og da gjorde jeg det bare fordi jeg syntes det var gøy og interessant. Og det er nok det jeg vil trekke frem her: Bare gjør de tingene du synes er interessant og givende, og ikke vær redd for å lære deg noe nytt. Så mitt beste tips er: Bli med i en studentforening!
Er det noe annet du gjerne vil si til de som tar eller vurderer å ta en bachelor eller master i psykologi?
Jeg synes virkelig at bachelor og master i psykologi er en utrolig kul mulighet til å fordype deg i de temaene du synes er interessante. Det er nok kanskje nettopp det som er både det fine og det som er utfordrende med å ta en grad som er såpass åpen. En utdanning i psykologi er et sett med perspektiver, og en solid akademisk base for å spesialisere seg i mange forskjellige tematikker. På den måten tenker jeg at det egentlig er ganske tøft å velge denne veien, når man kan holde på med så mange forskjellige ting. Men det som er fint er at det gir deg en solid bakgrunn som du kan bruke på å fordype deg i det du er mest interessert i, og kombinere det med andre erfaringer underveis som foreningsaktivitet og deltidsjobber.