Kikkhullet (Stygt): Ingunn Olea Lund

I denne spalten ønsker vi å ta en titt på psykologigraden og dens mange muligheter og bruksområder i arbeidslivet – hvor og hvordan man kan jobbe, hva man kan jobbe med og hvordan arbeidshverdagen kan se ut. I denne utgaven har vi intervjuet Ingunn Olea Lund, seniorforsker ved folkehelseinstituttet. Hun har også en bistilling i helsepsykologi ved PSI, men i intervjuet er fokus på jobben ved FHI.

Ingunn Olea Lund

2009-2013: PhD i rusmiddelmedisin ved Senter for Rus og Avhengighetsforskning, Medisinsk fakultet, Universitet i Oslo. PhD avhandlingen handlet om opiatavhengige gravide kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), deres partnere, og barn.

2004-2006: Master i sosial og samfunnspsykologi ved NTNU. Masteroppgaven handlet om hvordan holdninger og risikopersepsjon påvirker atferd i trafikken i to ulike land: Norge og Ghana.

2002-2004: Bachelor i psykologi ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).

Hvorfor valgte du akkurat den masteren? 
Fordi sosial og samfunnspsykologi er kjempespennende, og relevant for mange ulike områder og jobber.

Hva syns du var det beste og hva syns du var det mest utfordrende med masteren din? 
Både det beste og det mest utfordrende var arbeidet med masteroppgaven.
Jeg starter med det beste. Masteroppgaven min var knyttet til et større prosjekt om krysskulturelle perspektiver på trafikksikkerhet. Jeg og en medstudent var aktive i alle deler av prosessen med utvikling av prosjektet: søke etisk godkjenning, utarbeide spørreskjema, oversettelse til flere språk, teste ut om spørsmålene fungerte som tenkt på personer med ulike landbakgrunn og språk, og justere spørsmålene etter tilbakemelding fra dem, og datainnsamling. Som del av arbeidet med masteroppgaven var vi også med å samle inn data i Ghana. Dette gjorde vi i samarbeid med studenter ved samfunnsgeografi ved NTNU, og samarbeidspartnere ved universitet i Ghana. Det var en utrolig spennende og lærerik opplevelse. Det var stas å få være del av et team som samarbeidet godt. Jeg hadde også  en helt fantastisk veileder! Gjennom hele prosessen så var veileder motiverende og støttende, ga muligheter å strekke seg etter, og viste hvor gøy forskning kan være. Veileder oppfordret også til å skrive på engelsk, og til å skrive om masteroppgave til artikkel senere, og til å sende inn abstrakt til forskningskonferanser. Det å ha en så entusiastisk, dedikert og motiverende veileder, som åpenbart likte å veilede og hjelpe frem studenter var noe jeg satte enormt stor pris på. Og det var en viktig brikke i mitt valg om å bli forsker selv.
Selv om jeg har overveldende mange flere positive minner fra masterløpet, så var ikke arbeidet med masteroppgaven bare en dans på roser. Jeg opplevde det tidvis som stort og uoversiktlig. Og selv om vi som skrev oppgaver knyttet til et prosjekt samarbeidet om mye og var del av et team, så var deler av arbeidet ensomt og tungt i perioder. Det var særlig krevende med alt en skulle lære seg i løpet av kort tid. Det var først gjennom arbeidet med masteroppgaven jeg fikk forståelse for hvor mye arbeid som kreves i forskning.

Hvor jobber du nå? Kan du fortelle litt om den jobben? Hvordan ser en vanlig uke på jobb ut for deg? 
Jeg jobber som seniorforsker ved FHI, på avdeling for psykiske lidelser. FHI skal bidra til bedre helse i hele befolkningen, både i Norge og globalt. Samfunnsoppdraget vårt er å produsere, oppsummere og kommunisere kunnskap for å bidra til godt folkehelsearbeid og gode helse- og omsorgstjenester. Under pandemien har FHI vært mest kjent for smittevern, men vi jobber med mye annet også: psykisk og fysisk helse, miljøfaktorer, rusmidler, ernæring, fysisk aktivitet, og andre ting som påvirker helse og ulikhet i helse. Vi jobber også med helsefremmende og forebyggende tiltak, og internasjonal helse.
Jobben som forsker på FHI er variert, men en viktig del av den er forskning. Det inkluderer alt fra å dra i gang forskningsprosjekter, analysere data, skrive og publisere forskningsartikler, og alt som inngår i den prosessen. Vi skriver også rapporter, blant annet folkehelserapporten, som presenterer kunnskap og statistikk om helsetilstanden i Norge, og folkehelseprofilene, som gir et overblikk over de største folkehelseutfordringene i ulike fylker, kommuner og bydeler.
En del av problemstillingene vi jobber med krever ulik ekspertise, så vi jobber ofte tverrfaglig, og i team. Som et eksempel, så kan en forskningsartikkel være resultat av et samarbeid mellom forskere innen medisin, psykologi, og legemiddelepidemiologi. Andre ganger kan det være behov for en sosiolog eller en økonom i forfattergruppa for å kunne besvare en problemstilling godt. Jeg liker denne måten å jobbe på, og føler meg heldig som har så mange dyktige kolleger med ulik fagbakgrunn å sparre med.
Vi jobber også med beredskap. Gjennom pandemien fikk mange av oss nye arbeidsoppgaver knyttet til dette – også vi som jobber med psykisk helse. I beredskapsarbeidet samarbeider vi ofte med andre aktører, som helsedirektoratet. Vi formidler også forskning til den generelle befolkningen blant annet gjennom foredrag, populærvitenskapelige tekster og kronikker. 
Mine jobbuker kan se veldig forskjellig ut. Men de inkluderer stort sett samarbeidsmøter om ulike forskningsprosjekt, lesing av forskningslitteratur, analyse, skriving og å forberede og å holde presentasjoner. Jobben er veldig spennende og meningsfull, og en får kontinuerlig faglig utvikling. Litt reklame til slutt: FHI er et supert sted å jobbe!

For andre som har lyst til å gå en lignende karrierevei som deg, har du noen tips til hvordan man gjør det? Og eventuelt noe lurt som du vet nå? 
For de som har lyst til å bli forskere så er et naturlig neste steg å søke stipendiatstilling. Jeg vil anbefale å skrive om masteroppgaven til artikkel og få den publisert i et (seriøst) vitenskapelig tidsskrift. Det er en fin måte å skille seg fra de mange dyktige søkerne.
For de som søker stipendiatstilling er det også lurt å tenke over om du vil jobbe på et større prosjekt, der du blir en del av et team der flere jobber innen samme tematikk, eller om du vil skrive PhD avhandling på et egenutviklet prosjekt, noe som blir litt mer solo. Det er to ganske forskjellig løp.
For å få forskerstilling etter endt PhD og/eller postdoktor løp så er det positivt å kunne vise til et produktivt forskeropphold i utlandet gjennom PhD og/eller postdoktor perioden. Det inkluderer for eksempel forskningssamarbeid og publisering sammen med samarbeidspartnere der du har forskeropphold. Søk også gjerne stipender for forskeropphold i utlandet. For eksempel Fulbright hvis for de som skal til USA.
Sist, men ikke minst: Ikke vent til slutten av studietiden med å se på stillingsutlysninger for stipendiatstillinger på steder du vil jobbe, og innen tema du er interessert i. Få overblikk over hvilke kriterier du blir du vurdert på, og vurder hvilke av disse du får dekket gjennom studiet, og hva du selv kan ta initiativ til utenom. Sørg for at du har den erfaringen og kompetansen som blir etterspurt.