Kikkhullet

I denne spalten ønsker vi å ta en titt på psykologigraden og dens mange muligheter og bruksområder i arbeidslivet – hvor og hvordan man kan jobbe, hva man kan jobbe med og hvordan arbeidshverdagen kan se ut. I denne utgaven har vi intervjuet tidligere masterstudent Una Theresa Bergkvist om hennes master i helse, utvikling og samfunn, og om hennes nåværende stilling i pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Una Theresa Bergkvist

2013-2016: Bachelor i psykologi (hons) med en slags spesialisering/ekstra vekt på psykoanalyse fra Dublin Business School i Dublin.

2017-2019: Master i helse, utvikling og samfunn (HUS-master) med fordypning i utvikling og forebygging av psykiske vansker hos barn og unge fra Universitetet i Oslo.

Hvorfor valgte du akkurat den masteren? 

Jeg valgte HUS-masteren fordi det gav meg muligheten til å fordype meg i utviklingspsykologi. På bachelor var utviklingspsykologi en av modulene jeg synes var mest spennende – det er et spennende felt i seg selv og også sett på opp mot andre tilnærminger som f.eks nevro/biopsykologi og abnormal psykologi. 

I tillegg tenkte jeg nok litt fremtidsrettet. Jeg visste at jeg hadde lyst til å arbeide med barn og unge i etterkant av masteren. For meg var det forebyggende elementet av masteren mest tiltalende. Jeg hadde tidligere erfaring med å jobbe med utsatt ungdom og hadde stor tro på tidlig innsats og forebygging fremfor brannslokking. Å få innsikt i og oversikt over sentrale intervensjoner og kunnskap om forebyggende arbeid tenkte jeg ville gjøre meg godt rustet for arbeid med unge etter masteren. 

Hva syns du var det beste og hva syns du var det mest utfordrende med masteren din? 

Jeg må starte med å si at jeg er svært fornøyd med masteren i sin helhet – den var fagmessig variert med dyktige forelesere som var flinke til å formidle teori og fagstoff opp mot sin erfaring fra arbeidslivet. Det aller beste med masteren var å møte medstudenter som delte mitt engasjement for psykologifaget generelt, men også mer spesifikt for barn og unge. Med andre ord var fordypningen på en måte det beste med masteren. Det å lære mer om hvordan evidensbasert kunnskap og forebyggingsprogrammer forankres i praksis, anså jeg som svært nyttig. 

Det jeg opplevde som mest utfordrende med masteren var det siste året, som i hovedsak gikk til utarbeidelse av masteroppgaven. Jeg var heldig fordi jeg fikk hekte meg på et prosjekt som jeg synes var veldig spennende.Jeg hadde også en utrolig dyktig veileder. Men å skrive masteroppgave kan være en litt ensom prosess der man i større grad blir ansvarliggjort for sin egen studietid over en lang tidsperiode. Opplegget rundt dette siste året er på mange måter en helt annerledes fra resten av studietiden. Personlig liker jeg å ta til meg fagstoff og lære nye ting, og jobbe effektivt og intenst med dette. Det er klart det er stor læring i å skrive masteroppgave, da dette inkluderer en grundig gjennomgang av alle stegene i en forskningsprosess. Likevel savnet jeg forelesninger, diskusjoner og samarbeid med klassekameratene mine i denne perioden.  

Nå jobber du i pedagogisk-psykologisk tjeneste, kan du fortelle litt om den jobben?  Hvordan ser en vanlig dag på jobb ut for deg? 

I pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) jobber man på systemnivå med kompetanseheving og organisasjonsutvikling av skoler og barnehager, og på individnivå med utredning i forbindelse med sakkyndighetsarbeid og oppfølging av enkeltbarn for å tilby et likeverdig opplæringstilbud. Arbeidsdagen i PPT er derfor svært varierende og travel. I løpet av en arbeidsuke er jeg som regel på en del samarbeidsmøter med sentrale aktører, har elev- og foreldresamtaler og driver med veiledning av skoleansatte. I tillegg driver jeg med testing/utredning, analysearbeid, en del skriving og drøfting av saker internt. Jobben er svært spennende, den passer meg utmerket i det at jeg liker litt stress og fart i hverdagen. Samtidig får man jobbe både selvstendig og sammen med skole, barnevern, BUP og andre aktører for å sikre et helhetlig og koordinert tilbud til barn med sammensatte utfordringer. 

For andre som har lyst til å gå en lignende karrierevei som deg, har du noen tips til hvordan man gjør det? Og eventuelt noe lurt som du vet nå? 

Generelt som arbeidssøker er mitt beste tips å være «på» og benytte seg av de ulike kursene karrieresenteret tilbyr. Jeg var på alle kursene og benyttet meg av CV- og søknadshjelp samt intervjutrening flere ganger. Dette hjalp meg med å perfeksjonere dokumenter og reflektere rundt spørsmål jeg fikk på jobbintervju. 

Mitt beste tips er å gjøre så mye research om arbeidsplassen som mulig. Dersom man kjenner noen som jobber på lignende arbeidsplasser, ville jeg spurt hva arbeidet gikk ut på. Man kan også ringe i forkant og etterkant av å ha sendt inn en søknad for å høre hva de ser etter hos søkerne på det aktuelle PP-kontoret. Jeg har fått inntrykk at dette er veldig variert.

I tillegg vil det være nyttig å se på sin egen erfaring og kompetanse opp mot kvalifikasjoner og erfaring som vektlegges i jobben. Analyser din egen erfaring og spør deg selv hvordan du kan dekke hull eller tilegne deg erfaring som kreves i jobben. Kan det for eksempel være lurt å ta et kurs? Skulle jeg fått meg en litt mer relevant deltidsjobb/sommerjobb? 

Jeg meldte meg på kurs i WISC-V (Wechsler-tester) i forbindelse med en jobbsøkingsprosess, da dette ikke er inkludert i masterprogrammet (burde vært det). Hvorvidt denne testkompetansen vektlegges varieres på de ulike kontorene, men jeg vet at denne kompetansen var avgjørende for at jeg i det hele tatt ble innkalt til intervju på mitt arbeidssted. I tillegg sa jeg opp en komfortabel 100 prosent stilling for å ha kapasitet til å jobbe i mer relevante deltidsstillinger og frivillige verv. Dette gjorde at jeg fikk tilegnet meg mer erfaring og utviklet meg som fagperson. Personlig hadde jeg ikke erfaring innen barnehage eller skole, men kjennskap til skolesystemet vil være nyttig i arbeidet som PP-rådgiver. 

Generelt får jeg inntrykk av at psykologikompetanse er attraktivt i PP-tjenesten da man etter en femåring psykologigrad har god kunnskap innen psykometri og forskning. Til tross for at mange PP-kontorer fortsatt jobber erfaringsbasert, tror jeg det er et mål om å arbeide mer forskningsbasert og forebyggende. Det å være vant med å tilegne seg store mengder informasjon, og stille seg kritisk og reflektert til den tror jeg er viktige egenskaper man kan tilby arbeidsgiver i PP-tjenesten. På mitt kontor er det mange ansatte med pedagogisk kompetanse og det er spennende å kunne bidra med innfallsvinkler fra et psykologisk perspektiv. 

Legg igjen en kommentar