Kjære leser, kjære deg,
Velkommen til begynnelsen – til barndommen. Dette er den første utgaven av vår trilogi som tilsammen skal ta for seg livsløpet. Da vi begynte med denne utgaven fungerte temaet som en analogi på Speilvendt. Vi hadde opplevd interne utskiftninger, og mange måtte ta på seg en ny rolle med nye oppgaver. På første møte dro vi til universitetsbiblioteket for å ta et dypdykk i barndommen – for å finne et sted å begynne.
Barndommen spiller en helt sentral rolle i psykologien. Dette manifesterer seg tydelig når man speider utover utvalget i psykologireolene på universitetsbiblioteket. Man finner Winnicott, Freud (både Sigmund og Anna), Kohlberg, Bowlby, Ainsworth, Klein, og andre som man tror man kjenner igjen. Hvor skal man i det hele tatt begynne? Og det var kun reolene som hørte til utviklingspsykologi. Barndommen har også blitt gransket med lupe i skjønnlitteraturen, pedagogikken, sosiologien, og i mange andre fagdisipliner. Vi ville la oss inspirere av alt. Som enhver forelder snart oppdager, oppdaget vi at lever barnet sitt eget liv. Magasinet ble etterhvert utformet av bidragsytere med egne idéer, og vokste uke for uke. Det gjennomgikk en horisontal utvikling, som Andrew Solomon tar for seg i boken Langt fra stammen. Det er all utvikling som ikke er et resultat av det man får fra sine foreldre, som beskrives som vertikal utvikling.
Nå møtes vi i krysset mellom slutten og begynnelsen. Vi har gjort vår jobb og leverer nå Barndom over til deg. Vi sees igjen i Voksenliv(et).
Catherine Sykes, redaktør
