Leder (Stygt)

Another head hangs lowly
Child is slowly taken
And the violence, caused such silence
Who are we mistaken?

The Cranberries

Det er mye stygt i verden. Krig og elendighet. Invasjonen av Ukraina. Vold, overgrep, tortur, drap. Det begås stygge handlinger mot barn, kvinner, menn, dyr, naturen. Noen snakker stygt, eller kjører stygt. Kunst kan være stygt. Musikk, mote, hårfrisyrer, bygninger – alt som kan være vakkert kan også være stygt. Selv hører jeg til en av dem som syntes det nye Munchmuseet er stygt. Men der er ikke alle enige. Hva som er stygt er subjektivt, mye handler om øyet som ser. Eller kanskje hjernen som ser?

Jeg har prøvd å tenke på hva stygt er. Ikke hvilke ting som er stygge, men hva er fenomenet stygt? Noen vil si det handler om matematikk, proporsjoner og det gylne snitt. Det har en estetisk komponent, i alle fall. Og noe psykologisk – det stygge kan vekke sterke emosjoner i oss og rokke ved grunnfølelsene. Er det noe biologisk og fysiologisk også? Jeg kan føles ubehag, indre uro og stress når jeg ser det jeg opplever som et stygt bilde, hører stygg musikk eller ser noe stygt bli gjort mot noen andre.

Kanskje stygt dypest sett har med disharmoni og ubalanse å gjøre? Mange syntes sennepsgul og gusje-gule toner er stygge, mens solgul og eggeplommegul er pent. Den sennepsgule fargen er en gulfarge iblandet noe annet – kanskje i et forhold hjernen syntes er ubalansert? Mange stygge handlinger tydeliggjør ofte en maktubalanse – store voksne som skriker til små barn, soldater med våpen som skyter forsvarsløse sivile, majoriteter som utestenger minoriteter. Jo større ubalansen er, jo styggere oppleves handlingen.

Denne utgaven berører slike ubalanserte relasjoner – det stygge som skjer i dem, følelsene det skaper og konsekvensene for dem det gjelder. Tekstene ser på alderisme og skam, karakterdrap, mobbing og vold på arbeidsplassen, selvmordsforebygging i norsk helsevern og menneskerettighetsbrudd som seksuell vold i krig. Det handler også om stygg musikk, fødselsdepresjon, forskjellsbehandling av dyr og flinke piker.

Det stygge kan vekke avsky og forakt, og det kan være uhyggelig og skremmende. Men stygge ting kan også vekke en slags medlidenhet og omsorg i oss, som med dyr som er så stygge at de blir søte. Kanskje er det noe hjelpeløst i det stygge også? Samtidig, de handlingene vi kaller stygge er gjerne krenkende og overskridende, da vekkes sinne og kanskje til og med aggresjon. En ting er uansett klart, det stygge gjør inntrykk og setter avtrykk, og noen stygge opplevelser blir man ikke kvitt. Men det er også noe pirrende med det stygge. Det fanger vår interesse og får oss til å se en gang til. Kanskje for å sjekke om det virkelig var så stygt? Eller kanskje fordi det stygge vekker en følelse av ubehag som hjernen forsøker å prosessere og rasjonalisere, men ikke får til. Kanskje gir det stygge oss en fornemmelse av noe nytt og annerledes, eller kanskje er det en erkjennelse av fare, død og forfall som trekker oss inn?

Det er noe som ikke stemmer med det stygge, og det fascinerer oss.

Zombie
Another head hangs lowly
Child is slowly taken
And the violence, caused such silence
Who are we mistaken?
But you see, it’s not me
It’s not my family
In your head, in your head, they are fighting
With their tanks, and their bombs
And their bombs, and their guns
In your head, in your head they are crying
In your head, in your head
Zombie, zombie, zombie-ie-ie
What’s in your head, in your head
Zombie, zombie, zombie-ie-ie, oh

Utdrag av Zombie fra albumet
No Need to Argue (1994) av The Cranberries