In the waters, O Fire, is thy seat, thou besiegest the plants; thou becomest a child in the womb and art born again.
I den naturlige driften mot perfekt tilstand er to tenkte tendenser. Dualiteten gir grobunn for et tankeeksperiment.
Tekst: Stefan Hjort
Illustrasjon: Vincent Lima
Livmoren er en rødlig, skitten beholder hvorfra alt har sitt utspring. Inni den erfares den første perfekte tilstanden; vuggingen mellom fire fuktige vegger, betingelsesløs næring og våt symbiose med alt annet. Livmoren er dermed mye mer enn bare et organ, i og med at i det prenatale skapes det første inntrykket av ubetinget velbehag.
Prenatal bekymringsløshet fortsetter å prege fantasien; kanskje er det ikke utenkelig å at man bruker denne prototypiske følelsen som en blåkopi for perfeksjon, såfremt man husker den, for per definisjon favner følelsen en masse tenkte fantastiske ting, til videre å tilfredsstille primære behov – selvrealisering, bekreftelse og nytelse. I så måte har kanskje analytikeren Nandor Fodor rett i sin påstand om at hovedmotivet bak ønsket om å gå tilbake til livmoren er oppnåelsen av lykke «i den eneste perfekte form vi har opplevd den». Utfra dette følger et merkelig tankeeksperiment.
Fosteret kastes ut av den ideelle beholderen og går gjennom en omhyggelig prosess av erodering. Personen pålegges hygienisk tankegang gjennom et fungerende jeg og begrenses ved å tilføyes tabuer som gjør personen til et profitabelt medlem av samfunnet. Hvis det er slik man tilpasses, kommer hedenskap, sexkulter, og andre sære understrømninger nærmest som reaksjoner på hverdagslig kontorliv, anal jødiskkristen tenkning, hierarkier, et cetera. I Ubehaget i kulturen (1930) hevder Freud at for at ting skal fungere plettfritt og at samfunnet skal ha kraftig fremgang, er ubevisste impulser nødt til å undertrykkes, og slik dannes nervøse mennesker og som får samfunnsstrukturer til å gå effektivt rundt.
Videre kan det tenkes at libido, altså generell psykologisk energi, munner ut i to tendenser. Én går bakover mot den skitne, klebrige livmorsfølelsen gjennom sirkulære og hedonistiske forsøk på å gjenvinne uterin lykke. Den andre går framover gjennom unngåelsen av ekle ting som likner livmoren og forsøker å overgå kroppens skitt og mangelfullhet.
I Sexual Personae (1990) analyserer Camille Paglia den vestlige kunsthistorien ut fra to slike krefter – den dionysiske og den apollinske. Den første assosieres med tilbakegående fertilitetskult og orgiastisk oppløsning av struktur og hierarki. Et eksempel er Venus fra Willendorf, en statuett fra 30,000 f.v.t., som fremstiller en oppsvulmet, overdrevent gravid kvinne. Hun er «evig gravid» – «høne, rede, egg (…) kvinne som jordens ovaler, kvinne som dirrende posjert egg». Den apollinske, på den annen side, assosieres med progressiv, fallisk himmelkult og nærmest fascistisk orden. Et eksempel er bysten av Nefertiti fra 14. århundre f.v.t., som i Paglias ord er «kvinnelighet gjort matematisk, kvinnelighet sublimert gjennom å bli hardere, mer sementert. I crux av dette er kløften og blodsutgytelsen mellom naturen og kulturen». I anklang med Freud erklærer Paglia at «alt betydelig i den vestlige sivilisasjonen kommer fra kampen mot vår bakgrunn», altså den flytende naturen.
I ting bringes tendensene sammen. Veggene i en bygning kan være av karbonabsorberende sement, samtidig som rommet imiterer uterin lukkethet – et tilbakekast til livmoren samtidig med progressiv reduksjon av gassutslipp. Videre avløser tendensene hverandre. Analretentiv tenkning forløses av det obskøne 60-tallet og i sin tur av jappetiden. I litteratur går katatonisk og nedbrytende postmodernisme inn i postpostmodernisme i lengsel etter struktur og et avbrekk fra ondartet ironi. I grensesnittet mellom tendensene er Elon Musks stadig mer realistiske ønske om å klatre ut av kroppens kjøttstruktur med den falliske koloniseringen av Mars, en rød, uterin planet. I en klargjøring av dette vises det til ekstremitetene av driftene – et perfekt tilbakekast og et perfekt framsteg.
I LSD-terapi
Gjenopplevelsen av den uterine lykken har blitt frembrakt blant annet i psykedelisk terapi med LSD. Den tsjekkiske psykiateren Stanislav Grof observerte i sin praksis på 70-tallet at da traumatiserte pasienter på LSD prosesserte fysisk og emosjonell pine, kunne de oppleve å bli gjenfødt. Grof teoretiserte at dynamiske «perinatale matriser» overordnet styrer prosesser på «det prenatale ubevissthetsnivå». En psykiater som selv gikk i slik terapi beskrev at etter hvert som han ga opp sin analytiske tenkning følte han seg som et foster, med alternerende følelse av ekstrem fortvilelse og pur salighet. Han forstod så visceralt alle religiøse og filosofiske dogmer om enhet med kosmos (Spinozas filosofi, Buddha, Atman-Brahman). Han så for seg at motivasjonskraften hos mennesker har grunnlag i livmorsfølelsen, som han følte var en tilstand av fullstendig aktualisering. Følgelig streber eventyr mot lykkelige klimaks. Mennesker higer etter status og tilhørighet, og utopier drømmes opp av politikere.
Alt som kan tenkes å være perfekt har utspring i det første opplevde perfekte. Den enkle, men veldig potente følelsen av å flyte i livmoren, kan generaliseres til behov og nytelser. Det må bemerkes at uterin onani av alle psykiske og fysiske behov ikke er helt uproblematisk.
Forbedring av kroppen
Øyet ser bare ett prosent av lysspektret. Ingeniører ved universitetet i Michigan utviklet i 2014 en ultra-bredbåndsavbildningssensor ut fra et dobbelt lag med grafen. Dette er det tynneste og sterkeste materialet noensinne laget. Ut fra et lag av karbonatomer ordnet i en heksagonal struktur, er grafen sensitiv for ultrafiolett lys og fanger opp synlig og infrarødt lys. I en nær fremtid vil slike ting sannsynligvis bli integrert inn i kontaktlinser som utvidelser til smarttelefonkameraer, og etter hvert i bioniske øyer og retinale implantater.
I en imitasjon av Star Treks Geordi La Forge, som har nattsyn, infrarødt og teleskopisk syn, vil vi kunne se universet sannferdig, i svulmende pittoreske bilder. Gjennom synet ser den fremadrettede tendensen logikken mellom objekter, og kan dermed lettere ordne og kontrollere dem. Ifølge Paglia er synet i det hele tatt det definerende organet Vesten har brukt i aggressiv undertrykkelse av naturen, spesielt i konstruksjonen av skjønnhet. Dette omtaler hun som vårt våpen mot naturen; «gjennom [skjønnheten] lager vi objekter, gir dem avgrensning, symmetri, proporsjon. Skjønnhet stanser og fryser naturens smeltende fluks». Generelt vil utvidelsen av sansene si at vår fysiske struktur er ikke tilfredsstillende nok, samtidig som det aggressive vestlige øyet får enda mer kraft.
Både gjenopplevelsen av fosterlivet og utvidelsen av sansene kan være bra, så lenge resultatet er integrasjon, og ikke dysfunksjon. Videre kan kjedsomhet unngås, til fordel for forsterket vekst og framdrift. Ideelt kan produktene av begge drifter nytes i pauser fra den aldrende og begrensende differensieringen man ellers flokes opp i. Mange vil si at historien viser at undertrykkelsen av iboende tendenser ikke egentlig er produktiv. I dialektikken mellom dem oppstår veloverveid, syntetisert perfeksjon, og kanskje er dette den eneste middelvei mellom uterin forråtnelse på den ene siden og aggressive falliske tilstander på den andre.
Livmoren er en jordlig container … den grener seg ut i egglederne oppå og smalner nedover mot livmorhalsen, som i sin tur åpner seg ned inn mot vagina … der inne er en fuktig slimhinne som tykner under ovulering og periodisk blir felt som menstruasjonsblod om ikke et fertilisert egg planter seg selv der … fra de kombinerte materialene av egg og sæd utvikles morkaken før embryoet, og gror seg raskt til et tykt svampaktig rede, og blir en nærende «tvilling» som medierer mellom babyen og moren … i verdens sentrum svømmer fosteret i den narsissistiske sekken, gledelig vugget i oseanet hvorfra alt har sitt utspring.
Stefan Hjort går 2. semester på profesjonsprogrammet i psykologi.
Referanser
- Aurobindo, Sri: Hymns to the Mystic Fire. 1946.
- Fodor, Nandor: The Search for the Beloved (1949).
- Grof, Stanislav: Realms of the Human Unconscious. Condor Books 1996 (1975).
- Paglia, Camille: Sexual Personae. Yale University Press 2001 (1990).
- Ronnberg, Ami: Book of Symbols. Taschen 2010.
- Nature Nanotechnology: «Graphene photodetectors with ultra-broadband and high responsivity at room temperature». https://www.nature.com/nnano/journal/v9/n4/full/nnano.2014.31.html
