Hva kan Alf Prøysen fortelle oss om demens? Var Jørgen Hattemaker både dement og kvikksølvforgiftet? Går disse to opp-i-opp? Og hva kan forskere i Taiwan fortelle oss om forebygging av demens?
“Ja, fysst så vil je nevne min stilling og min stæinn:
je står og svarve hatter i Salomo sitt læinn.
Sjøl bær’ je navnet Jørgen, så skilnaden er stor,
men både je og Salomo kom nakne tel vår jord.
Sola skinn’ på deg
så skuggen fell på meg,
men graset er grønt for æille”
Alf Prøysen skrev teksten og Bjarne Amdahl melodien til visen om Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Prøysen spilte den på radio i 1967 og spilte den inn på plate i november 1968. Uttrykket om at det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker kan vi altså takke Alf Prøysen for, selv om han avslutter refrenget med det forsonende “graset er grønt for æille”.
Kong Salomo var kjent som en mann som var både vis og rik, med andre ord en person mange mener er ganske lik dem selv, i det minste hva visdom angår. Jørgen Hattemaker var kjent for … vel, ikke stort annet enn at han ikke var mindre verd enn Kong Salomo. Men dersom Jørgen virkelig var hattemaker, er sannsynligheten stor for at han led av demens, en sykdom som i hovedsak rammer folk som er godt oppe i årene.
Det engelske uttrykket «mad as a hatter», altså «like gal som en hattemaker», oppstod på begynnelsen av 1800-tallet, da man produserte hatter av filt. Produksjonsprosessen innebar blant annet at man brukte kvikksølv oppløst i salpetersyre for å løsne hårene fra kaninskinn, slik at hårfibrene kunne bearbeides videre og til slutt ende opp som filtmateriale. Datidens bestemmelser om helse og sikkerhet på arbeidsplassen var mildt sagt mer avslappet enn dagens paragrafer, og resultatet var at mange av de som arbeidet med framstilling av filt fikk kvikksølvforgiftning.
Kvikksølvforgiftning fører til erethisme, eller «mad hatter’s disease» som tilstanden også kalles, og innebærer personlighetsforandring, hukommelsessvikt og andre symptomer som til forveksling kan ligne symptomene hos demenspasienter. I dag er det ikke så mange som får kvikksølvforgiftning, men i 1800-tallets England var det ikke så enkelt å avgjøre om pasientens tilstand skyldtes demens eller etherisme. Hvis man tilfeldigvis var hattemaker og utviklet demens gikk det vel opp i opp, så og si.
“Når liljene på marken i fager blomstring står
og æille himlens fugler sin glade trille slår
Je nynne såmmå strofa i Hattemakergrend
og morgendagen, Salomo, -hva veit vel vi om den.
Har Salomo sitt måltid med vin og fyllte fat,
je sug på harde skorper og kæille det for mat.
Men det vi gjer ifrå øss dit vi i lønndom går
blir gras til hyrdens hvite lam og Sarons sorte får”
Mens Prøysen i det andre og det tredje verset får fram forskjellen i materiell status mellom Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, får han i det fjerde verset også sneket inn noen strofer med erotisk undertone, der han viser til myten om at Kong Salomo og dronningen av Saba hadde et mer intimt forhold enn det som kommer fram i Bibelens 1. Kongebok. Kong Salomo skal forøvrig ha hatt 700 koner, samt 300 elskerinner i tillegg. Dette høres jo riktig så lystig ut, helt til man også teller opp antall svigermødre Salomo hadde.
Det etiopiske kongedømmet, som bestod i mer enn 2900 år, ble etter sigende grunnlagt av Menelik I, som skulle være sønnen til Kong Salomo og dronningen av Saba. Det etiopiske kongedømmets siste keiser var Haile Selassie, som ble styrtet i 1974. Haile Selassie ble regnet som Messias av rastafari-bevegelsen som oppstod på Jamaica på 1930-tallet, og reggaeartisten Bob Marley var den mest kjente rastafarianer, eller «rasta man». Alf Prøysen kjente antagelig ikke til rastafarianismen, så i stedet for å synge om resultatet av møtet mellom Kong Salomo og dronningen av Saba, sang han om Lea Lettvint som var på vei til Jørgen Hattemaker:
“Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt,
je ser ‘a Lea Lettvint og hu har tenkt seg hit.
Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå,
vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.”
Man snakker gjerne om det å være gammel og vis, men det er fullt mulig å bli svært gammel og fremdeles være intellektuelt uformuende. Etter som årene går falmer ungdommens skjønnhet, men dessverre forsterkes imidlertid, i mange tilfeller, den ungdommelige dårskap. Hvis både skjønnheten og visdommen er lite annet enn bleke minner, får man i det minste håpe at man har spart seg opp en smule kapital slik at man kan tilbringe sine siste år i luksus. Uansett hvor stor forskjell det måtte være på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker, så kan denne forskjellen viskes ut i drømmene, som Alf Prøysen synger i det siste verset:
“Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind,
da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn.
Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kæinnskje den
som står og svarve hatter uti hattemakergrenn,
– og sola skinn på meg
så skuggen fell på deg,
men graset er grønt for æille.”
Demens er en sykdom som kan ramme oss alle, enten vi har mest til felles med Kong Salomo eller med Jørgen Hattemaker. Dagbladet og VGs nettaviser kan med jevne mellomrom fortelle oss hva som skal til for å unngå demens, og man trekker gjerne fram fysisk trening og hjernetrim. Underlig nok har hverken norske avisredaksjoner eller en stadig mer oppfinnsom handelsnæring trukket fram konklusjonen i en undersøkelse som ble gjort av forventet levealder for eldre mennesker på Taiwan: at hyppig shopping var gunstig for levealderen – faktisk hadde de som shoppet hver dag 27 % lavere dødsrisiko enn de som shoppet sjelden. Så om man har mulighet til det; løp og kjøp!
Rune Braaten går 11. semester på profesjonsstudiet i psykologi
Kilder:
Chang, Y., Chen, R., Wahlqvist, M., & Lee, M. (2012). Frequent shopping by men and women increases survival in the older Taiwanese population. Journal of Epidemiology and Community Health, 66(7), E20.
Gjerstad, L., Fladby, T., & Andersson, S. (2013). Demenssykdommer : årsaker, diagnostikk og behandling. Oslo: Gyldendal akademisk.
https://www.corrosion-doctors.org/Elements-Toxic/Mercury-mad-hatter.htm
https://www.youtube.com/watch?v=JBosT3-A6cs
https://www.nrk.no/innlandet/dagens-proysen-1.12410328 (3. mars 2014)
