Psykologen Steinar Bjartveit tar til orde for en mer tverrfaglig tilnærming til psykologifaget. – Legg pensum til side med god samvittighet, og les heller Fluenes herre, oppfordrer han.
Da undertegnede ringer, befinner Steinar Bjartveit seg i Istanbul. Selv om psykologen og forfatteren arrangerer lederutviklingskurs, har han heldigvis tid til en rask telefonsamtale. Helt siden Bjartveit i 1988 ble cand. psychol. ved Universitetet i Oslo har han hatt en variert og innholdsrik karriere.
Måtte ta et valg. Da Bjartveit var ferdig med studiene, fulgte klinisk praksis som familieterapeut i Oslo, parallelt med undervisning ved universitetet. På oppfordring fra Carl Erik Grenness, professor emeritus i psykologi, tok han etter hvert også på seg oppdrag som konsulent.
– Etter fire til fem år måtte jeg ta et valg mellom klinisk praksis og organisasjonspsykologi. Valget falt på det siste alternativet.
Siden dette valget har Bjartveit alltid hatt én fot innenfor undervisning ved flere nasjonale og internasjonale universiteter og høgskoler, og én fot innenfor konsulent- og lederutviklingsarbeid. Nå er Steinar Bjartveit foreleser ved Handelshøyskolen BI i Oslo og medeier i firmaet Beowulf & Earendel.
Psykologifaget har mange sterke modeller og teorier, og Bjartveit mener det er viktig å anerkjenne at disse også kan brukes utenfor den kliniske praksis. Dette kan være berikende for faget, spesielt i møte med filosofi og historie.
– Min opplevelse er at historie, skjønnlitteratur og kultur av og til treffer psykologiske temaer bedre enn fagbøker.
Den skjønnlitterære boken Fluenes herre av William Golding gir, ifølge Bjartveit, en bedre gjennomgang av gruppedynamikk enn flere akademiske bøker om temaet. I et historisk perspektiv trekker han frem at det er noen mennesker som mislykkes og noen som lykkes. Kan det eksistere teorier på tvers av tid og sted som definerer seier eller nederlag?
Firmaet Beowulf & Earendel holder kurs i flere kjente europeiske byer. Firenze, Roma, Venezia, Istanbul og London er alle steder hvor spennende historiske hendelser har funnet sted. Konseptet bak lederutviklingskursene er å kombinere blant annet psykologi, sosiologi, filosofi og historie.
– For eksempel er Firenze en by full av kreativitet. Er det noe man kan lære av i Firenze? Hvorfor har byen vært vugge til så mye kreativitet og nyskapning?
Nye perspektiver på psykologifaget. Med utgangspunkt i historiske hendelser utfordrer Bjartveit & co. kursdeltagerne til å tenke annerledes. Hva har skjedd på disse stedene, og hva kan vi lære av dette i vår tid? De tar utgangspunkt i eksistensiell psykologi, og kombinerer dette med filosofiske retninger som humanisme og eksistensialisme når lederrollen og organisasjonsutvikling diskuteres.
Historiefaget gir mulighet til å trekke linjer, og lærdom, fra fortid til vår tid. Dette er det som ifølge Bjartveit gjør historie spesielt godt egnet i kombinasjon med psykologifaget. Også i dag trekkes vellykkede ledere frem som representanter for god strategi og tenkning. Jens Stoltenberg, Petter Stordalen og Jonas Gahr Støre er alle tre eksempler på ledere som har gjort ting riktig.
– Setter vi fokuset lenger unna vår tid, gir det oss et annet perspektiv – et «distant mirror». Machiavelli sier noe om makt som få andre kan formulere. Marcus Aurelius skrev en lederbok mange mener er den beste noen gang skrevet.
Les mer enn bare psykologi! Bjartveit mener psykologifaget er et fantastisk fag, med svært sterke modeller og teorier. Likevel poengterer han at det er viktig å anerkjenne at disse modellene også kan brukes utenfor den kliniske praksis. Dette kan være berikende for faget, spesielt i møte med filosofi og historie.
– Man må tørre å gå utenfor de vanlige oppgåtte stier.
På spørsmål om råd til dagens psykologi- og psykologstudenter, er rådet fra Steinar Bjartveit klart.
– Les mer enn bare psykologi! Selv om det er et fantastisk fag, utvikler man seg og lærer med ved å lese filosofi og skjønnlitteratur. Opplev hvordan disse historiene og tankene berører deg, og oppdag hvordan andre sider ved psykologifaget blir belyst.
Tekst Caroline Midttun Rostrup, profesjonsstudiet i psykologi, 3. semester
Illustrasjon Håkon Natanael Winje