«Damned if you do, damned if you dont,» var tittelen på foredraget Elisabeth Bache-Hansen holdt på Litteraturhuset, fredag 10/01–2014 etter å ha blitt æret med Den Store Psykologprisen i år, for sin innsats over en årrekke i barnevernet.
En liten bio
Bache-Hansen var blant de to første psykologene som arbeidet i barnevernet i 1974. Hun har vært aktiv i både praktisk arbeid og forskning, og regnes som en bauta for utviklingen og forskningen på barnevernet. I dag arbeider hun på Norsk Institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, i Oslo.
Tro til den treårige tradisjonen, skulle vinneren av Den Store Psykologprisen få fritt ord på Litteraturhuset. Vinneren tok opp tankekors som: Er for mange barn i dag en del av barnevernstjenesten? Er normalitetsbegrepet blitt for snevert? Hvordan vil vi egentlig at morgendagens unge voksne skal se ut?
«Lille per på bordet»
Gjennomgående presiserte Elisabeth Bache-Hansen hvordan perspektivet i barnevernet enda har noe igjen mot et grunnleggende barnesentrert fokus. Viktigheten av «Å ha lille Per på bordet foran deg,» slik hun billedlig fremstiller det, kan nesten ikke underdrives får man som deltaker i salen et inntrykk av.
Psykologer er ikke løsningen alene
Blant temaer som dukket opp var psykologers rolle i barnevernet. Tverrfaglige utfordringer som har preget feltet lenge, ble brakt på bordet. Det ble også stilt spørsmål om alle «barnevernsbarn» er «psykiatribarn», og om fare for «kvasipsykologifiseringer» av feltet. Prisvinneren presiserte at hun mener psykologer har et bidrag, men ikke alene er løsningen for barnevernet.