Hvordan overleve studiestart på Psykologisk Institutt? Speilvendts «førstehjelpsskrin» fra to år tilbake, er fremdeles like aktuelt.
#1 Do’s and don’ts på lesesalen
Vi har en finfin lesesal i andre etasje over auditorium 4, med koselig utsikt over bakhagen med epletrær og bekk. Det er bare å begynne å føle seg hjemme her, ta med kaffen og bokstabelen og slå deg ned ved en av pultene. Men la for all del knekkebrødet, gulrøttene og eplet ligge igjen i sekken – høylytt knasing er et skikkelig irritasjonsmoment for naboen. Og husk at når du står ved skriveren bak veggen og venter (forgjeves?) på utskriften din – ikke tro du kan snakke med vanlig stemme igjen. Bare fordi du ikke kan se alle som sitter og leser, betyr ikke det at de ikke kan høre deg!
Hver gang du gjør utskrifter på lesesalen brukes, idiotisk nok, et helt ark til å informere deg om hvor mye utskrift du har igjen, samt skrive navnet ditt så du ikke skal ta med deg en annen stakkars bacheloroppgave ved en feiltagelse. Dette er likevel unødvendig sløsing med papir, men fortvil ikke, arket har en helt blank bakside som passer utmerket til å kladde scatterplots, nerveceller og tegne kruseduller på under kjedelige forelesninger. Med andre ord, tenk på regnskogen, og på egen økonomi, og bruk ”navnearkene” som kladdeark.
Utover semesteret er tommelfingerregelen at det begynner å bli fullt sånn i 10-11-tiden, så kom før rushet. Klokken 07.00 åpner døren kun for profesjon og masterstudenter, men det er nesten alltid en omtenksom person som legger noe foran låsen i døra. En time senere er døren åpen for alle. For å være ærlig er ”adgangskortet” de første årene ikke så mye mer enn et plastkort med et mer eller mindre bra bilde av deg selv. Etter hvert åpenbarer det seg derimot spennende muligheter for oppdagelser av diverse laber, filmovervåkede intervjurom allá krimseriestil og andre hemmelige plasser.
Apropos hemmelige rom: Det finnet en til (hemmelig) lesesal bak kantina i det gamle bygget, som det tar alle en evighet å finne ut at eksisterer. Ingen skjønner helt hvem som har tilgang til den – er den for alle? Eller har profesjonsstudenter førsterett? Eller skal den gjøres om til kantine? Ingen vet helt sikkert, men mye plass er det hvert fall, til og med i eksamenstiden! Det hender til og med at man har hele stedet for seg selv. Husk bare å ta med en ekstra ullgenser om vinteren for her blir det kaldt…
For å finne fram, går du gjennom døren som er på venstre hånd når du står ved melkeskapet i kantinen (nei døren er ikke merket og en gjennomsnittlig psykologistudent, som selvfølgelig er veldig samvittighetsfull, ville aldri tenkt på å gå igjennom denne døren uoppfordret). Etter denne døren kommer du til en gang, og lesesalen er på høyre hånd. Lite lydtips her også: Vær grei og snakk ikke mobiltelefonen i gangen utenfor – alle inne på lesesalen hører deg, glassdørene er faktisk nærmest lydforsterkende.
#2 Ta en kaffe hos Åse
PSIs sin helt egne kaffebar møter deg med rykende fersk kaffe fra halv ni til tre. Pass bare på ikke å komme mellom hel og kvart over, da sannsynligheten for å måtte stå i en svært lang kø øker betraktelig før hver forelesning og i pausene. Fredager klokka tre er en ekstra fin tid å sirkulere rundt kafeen da det av og til gis ut usolgte rester gratis, og hva liker vel studenter bedre enn gratis mat?
#3 Kantineliv
Studentbefolkningen på psykologi er ganske så presise og samkjørte i sine lønsjtider, og kantina er som oftest stappet mellom elleve og ett. Det er ikke like stort utvalg som på Frederikke, og vegetartilbudet er ikke imponerende, men fredagsgrøten er en koselig tradisjon og salatbaren har en innmari god tunfiskrømmeting (som er herlig som pålegg også).
Lever du på budsjett, eller er du bare glad i å lage mat og ta med rester som lønsj, finnes det hele to mikrobølgeovner i kantina, en gammel og litt ekkel og treg, og en ny, mer effektiv. Det er gode sjanser for at dine middagsrester fra i går smaker like godt, eller bedre, enn det du kan få kjøpt i kantina, så det er bare å investere i noen gode tupperware bokser.
#4 Bakhagen
Finest i strålende sol. Gir parkfølelse til de grader, særlig med en grill og masse folk. Kan brukes til lesing og kollokviemøter som avveksling om man klarer. På høsten kan man dessuten gå på epleslang her, og få seg et mellommåltid som er godt for magen, og eventuelt ta med et eple til foreleseren også.
#5 Første møte med PSIs forelesere
Det første semesteret preges av en kaskade av ulike forelesere, og man får et godt innblikk i ulike pedagogiske stiler. For å unngå pinligheter kan det opplyses at Anders Fjell allerede er gift, og Salman Türken liker ikke at folk klapper etter forelesningene, selv om det er god grunn til å klappe.
Andre personligheter man møter er den sjarmerende italieneren Bruno Laeng som elsker synestesi, neglekt og andre ting som har med synssansen å gjøre, Jens Egeland med den barskeste stemmen på huset og Francisco Pons som liker diskusjoner med sitt publikum og er veldig glad for «questions or remarks» (illustrert på powerpointen med stor «? or !»).
Alle forelesere kan ikke nevnes her, men har du Ingela Lundin Kvalem på timeplanen, bør du absolutt sette av tid, hun er en av de som virkelig forbereder seg til forelesning og har en god kommunikasjonsevne.
#6 Jakt på billig pensum
Finn brukt pensum på facebook. Det finnes en gruppe som heter «Pensum psykologi ved UiO», der man kan avertere for kjøp og salg av brukt pensum. Det anbefales å ta en titt der før man blakker seg på Akademika. Ellers arrangerer PsychAid årlige bokbyttedager, der pensum også kan anskaffes til en billig penge. På tavler rundt på huset finnes det ofte lapper med folk som selger og kjøper brukte bøker. Det går i også an å tenke helt gratis; bli venn med noen på semesteret over deg og spør over en spandert kaffe om det kanskje kunne gått an å låne bøker ”vær så snill”.
# 7 Skaff deg en kollokviegruppe
Dette vil noen si er det viktigste i læringsprosessen. Spør noen på seminaret ditt, den du sitter ved siden av på forelesning, eller bare gå bort til en random person – uansett hvor drastisk du går til verks, en god kollokvie på tre til fem personer er redningen for enhver umotivert eller overveldet student.
Del notater og oppgaver, prat dere gjennom vanskelige temaer, øv på å forklare teorier for hverandre og lag bånd ved å le av forelesernes rare vaner eller klage over kjipe lesedager. Det kan være fint å begynne med en gang, eller ta det intensivt uka før eksamen, men altså: Kollokvier er gull verdt for å skjønne sammenhenger og kose seg med læringen sammen med andre. NB: Finn folk som har samme visjon om jobbing som deg, og hold deg unna de som gjør deg stressa.
# 8 Oppdag psykologi på nettet!
Det finnes et vell av kule blogger, forskningsnyttsider, artikler, podkasts, og YouTube- og TED-videoer å kose seg med når tanken på å stirre på papir virker utmattende. Sett deg ned og begynn å søke på alt du kan komme på. Dessuten kan den terapeutiske TV-serien InTreatment anbefales på det sterkeste, samt den norske serien Dag, om psykologen Dag, for studierelevandt kveldsunderholdning.
#9 Få økonomisk utbytte av forskning
Benytt enhver mulighet for å være med på eksperimenter, særlig de som er betalt. Man kan fint gjøre en liten gescheft av dette om man systematisk melder seg som frivillig til de bedre betalte forsøkene. Ofte kan man få 100 til 200 kr som universalgavekort.
Gå heller ikke glipp av muligheten til å få din egen hjerne fMRI-scannet. Foruten at det er superkult (og litt nerdete) å ha bilder av hjernen sin som bakgrunnsbilde på Macen i forelesninger, er det lærerikt å oppleve scanneren fra innsiden. For ikke å glemme at man kan gå med den utrolig kule t-skjorten med påskriften: ”Min hjerne er blitt brukt i forskning”. (Men folkens, betaling eller ei, man bør være med på forskning fordi forskning faktisk er helt avhengig av friske kontroller. Hele vårt fagfelt er basert på at folk frivillig lar seg bli en del av det store prosjektet med å studere mennesket. Noen forskningsprosjekter, gjerne de som er en del av studentoppgaver, har heller ikke midler til å gi penger til de som deltar, og det er bra for karmaen også å delta på disse. Ikke gå og si nei til alle forskningsprosjekt i 5-6 år og så forvent at andre skal stille opp gratis når du trenger noen til din mastereller hovedoppgave! Red.anm.)
#10 På død og liv – hold fristene
Det er én ting man ikke kan kødde med ved PSI, og det er studentadministrasjonen, som igjen er underlagt UiO sitt øvrige regelverk. Den kanskje viktigste tingen du må vite er at FRIST FOR OPPMELDING TIL EKSAMEN PÅ STUDENTWEB, SAMT BETALINGSFRIST FOR SEMESTERAVGIFT, ER 1. SEPTEMBER! I denne saken gjelder INGEN NÅDE! Uansett unnskyldning, studentadministrasjonen er knallharde i denne saken, og du kan faktisk miste studieplassen hvis du ikke overholder fristen. Vær også tidlig ute med å sjekke frister og regler om du har tenkt deg på utveksling en gang.
Dessuten gjør administrasjonen det hele enda vanskeligere ved å ha åpningstider det nesten er umulig å korrelere med. 9-11 og 12-14, akkurat når man sover, har forelesning eller en lang lønsj – så pass klokka!
#11 Bland skole og privatliv
PSI tiltrekker seg noen av de mest intelligente og fine menneskene UiO kan tilby, noe som selvfølgelig må utnyttes.
Men, det er bare 20-30% mannlige vesener på dette instituttet, og de blir fort opptatt. Så for dere jenter: Kast deg over de guttene som er. Selv om det er mange om benet, kam man være heldig. Eller du kan finne deg en sær nerdegutt på IFI. Festforeningen Insomnia arrangerer også fester på Escape, informatikernes egen hule.
Gutter: Dere kan bare nyte catwalken på lesesalen. Men ikke bli for innbilsk, bare fordi du er omgitt av mange, mange flotte jenter. Vi jenter vet at det også utenfor PSI vrimler av kjekke gutter vi kan date i stedet. Til slutt; husk bare at PSI er lite og sladra går fort i gangene, så pass på privatlivet, tenk på hva du sier til hvem, og hold deg til de mørke krokene på insomniafestene.
#12 Få et liv i studentforeningene
Engasjer deg i en eller flere studentforening. Dette er definitivt beste måte å bli kjent med folk på, få muligheten til å nyte av diverse frynsegoder, ha noe mer utfyllende å skrive på CV-en og selvfølgelig få fylt livet med morsomt arbeid og mye tulling.
PSI kan tilby et rikt utvalg av aktive, og ikke fullt så aktive, studentforeninger som alltid er på jakt etter nye ”sjeler” å omvende. Så følg med på plakater og fellesmail, og velg deg ut noen foreninger å infiltrere.
Pass bare på at du beholder noen kontakter utenfor psykologibobla – alle trenger litt frisk luft en gang i blant. Det er karakterstyrkende å bli minnet på at det finnes andre fag og tenkemåter enn den psykologiske.
Til slutt
Til dere nye studenter; håper dere får en spennende starttid på PSI, og at noen av disse tipsene kan hjelpe for å gjøre den noe mindre kaotisk. Husk at det alltid tar litt tid å finne seg til rette på et nytt sted og i et nytt fag. Men kos dere med Passer og Smith, og oppdagelsen av psykologiens fantastiske og fascinerende verden. Velkommen skal dere være!
Og til dere godt inngrodde studenter; gi de nye et smil i gangen av og til. Det kan bety så mye.
