
Inngangen til livet og virkeligheten, når starter den? Og har du egentlig noen oppfatning av virkeligheten bare fordi du lever i den? Knausgårds roman Om Våren tar for seg spørsmål som disse i sin beskrivelse av en vårdag med sin nyfødte datter. Om Våren, utgitt i 2016, er den tredje boka i Knausgårds essayistiske bokserie om årstidene. Romanen skiller seg sjangermessig ut fra de andre bøkene i bokserien, og har mange tematiske fellestrekk med bokserien «Min Kamp». Noen vil nesten kunne påstå at den burde bli omtalt som det syvende bindet i den verdenskjente heksalogien.
Om Våren er skrevet som en beretning av vårdagen Knausgård og den
nyfødte tilbringer sammen, og boka henvender seg direkte til datteren. Dagen Knausgård beskriver er relativt hverdagslig og alminnelig. Likevel får man som leser en følelse av at den likevel er viktig. Knausgård skriver i kjent stil lange og grundige karakteranalyser av datteren sin, og bruker disse til å reflektere over virkeligheten han har plassert seg i. Ofte virker det som om han prøver å komme seg på innsiden av hodet til den nyfødte.
Knausgård bruker datteren og hennes omgivelser som referansepunkt for tanker og ideer rundt inngangen til livet og virkeligheten. Skildringene er på et vis orientert rundt hver lille tanke og situasjon som dukker opp i løpet av en dag. Samtidig har fortellerstemmen er utovervendt blikk, noe som skiller Om Våren fra mange av hans tidligere virkelighetsnære romaner. Det er kanskje ikke de nøysommelige og tidvis groteske detaljene som blir viktig, men stemningene og følelsene de representerer. Dermed blir datteren og det som skjer omkring henne kanskje mer et symbol på den objektive virkeligheten, og datteren en representant for det uberørte mennesket. Knausgårds virkelighet er preget av hans tidligere erfaringer, pessimisme og fordommer, mens datteren har et naivt og mer direkte blikk på verden. Møtet mellom et nyfødt barns sanseinntrykk og en voksen manns virkelighetsoppfatning legger til rette for en nesten filosofisk fortolkning av hva det egentlig er som foregår.
Romanen kan altså forstås på flere nivåer. Dagen Knausgård tilbringer med sin datter er det som foregår her og nå. Romanen inneholder også en rekke tilbakeblikk til da barnets mor gikk gravid og var alvorlig deprimert. Knausgård bruker sin kones depresjon og maktesløshet til å problematisere virkelighetsbegrepet, og han beskriver at konas vindu inn til virkeligheten er sotet til med sykdom og elendighet.
Naturen og omgivelsene står sentralt i dette verket. Naturen er til stede som faste, nøytrale holdepunkt i en ellers subjektiv og følelsesladd fortellermåte. De lange naturskildringene fra sommerhuset i Fårö, gir leseren pusterom fra det dypt eksistensielle og alvorlige. Kanskje bruker Knausgård dette bevisst for å skape dybde i de lange tankereferatene. Naturskildringene knyttes også til en følelse av nærhet, frihet eller glede.
Har du en filosofisk spire i deg, lyst til å komme i vårstemning eller kanske unnslippe eksamensstresset, kan den korte romanen Om våren anbefales. Enten man liker Knausgårds fortellerstemme eller ei, gir denne boka et sårt og rått innblikk i hvordan mennesket fortolker, rekonstruerer og roter seg bort i sin egen virkeligheten, og hvilke konsekvenser dette har for oss.