Trigger warning: teksten benytter seg av ironi som virkemiddel
Til ungdommen
Vi ble fortalt at vi sto på skuldrene til kjemper. Men i 2018, 10 år etter Facebook, er det eneste vi kan kjenne at vekten av kjempene hviler på våre skuldre.
Generasjonen jeg selv tilhører, født i år 1989 eller senere, er barn av ironigenerasjonen og barnebarn av 68-erne. Populært kjent under merkelapper som «generasjon prestasjon», «PK-generasjonen», «generasjon alvor», «generasjon lydig» og «generasjon depresjon». Den humørløse, men vellykka unge gjengen beskrives av foreldre, lærere og rikspressen som selvopptatt, pliktoppfyllende og i liten grad kritisk tenkende (på systemnivå – den selvkritiske tenkningen er på sin side hyperaktiv). Selv har mange av oss tatt avstand fra den streite merkelappen. De fleste av representantene for denne holdningen avviser faktisk
kategorisk å la seg kategorisere overhodet.
Ser vi litt nærmere på det historiske bakteppet, så er det forståelig at den snusfornuftige, kjedelige gjengen unge mennesker i tjueåra ikke opplever at de foreslåtte merkelappene rommer, verken den rike variasjonen i gruppens sammensetning, eller det enkelte medlems uutgrunnelige sjelelige kompleksitet.
For 2018 er et merkeår. I år er det 200 år siden Karl Marx’ fødsel. Det er 10 år siden finanskrisa, og neste år kan vi markere at det er gått 90 år siden krakket rammet børsen på Wall Street for første gang. Det er 50 år siden studentopprøret i ’68 (for øvrig samme år som Karl Ove Knausgård kommer til verden). Det er 30 år siden første utgave av Natt&Dag går i trykken (og sparket suksessen i gang da de besvarte det evig aktuelle spørsmålet «Oslo-boere danser og ler: Hvem går på hvilke utesteder – og hvorfor?»).
Det er 170 år siden utgivelsen av Det kommunistiske manifest, samme år som Frankrike rammes av revolusjon for andre gang på mindre enn seksti år. Februarrevolusjonen spredte seg dessuten til nesten alle andre land i Europa. Det er 40 år siden kartleggingen av hullene i ozonlaget påbegynnes og 30 år siden Miljøpartiet De Grønne stiftes. Det er 50 år siden siden planene om å bygge ut Alta/Kautokeinovassdraget vedtas av Stortinget, og 40 år siden Folkeaksjonen mot utbygging av Alta/Kautokeinovassdraget samler kreftene og etter hvert (etter innblanding fra blant annet FN) stopper utbyggingen. Det er 51 år siden Natur og Ungdom grunnlegges, 21 år siden Kyotoavtalen undertegnes, 11 år siden Jens Stoltenberg kaller CO2-renseanlegget på Mongstad for en”månelanding”, og 1 år siden Donald Trump trekker USA ut av Parisavtalen og Statoil beslutter å nedlegge all aktivitet på Mongstad.
Det er 100 år siden Versailles-traktaten undertegnes, og verdensfreden gjenopprettes første gang, 20 år før Krystallnatta markerer på begynnelsen på Holocaust, og 85 år før Norge invaderer Irak på bakgrunn av deres antatte kjernevåpen, en mistanke som det skulle vise seg at sannsynligvis var fabrikkert av amerikansk etterretningstjeneste. Det er 70 år siden FNs menneskerettighetskonvensjon undertegnes og staten Israel opprettes.
Det er 110 år siden første bind av På sporet av den tapte tid og 5 år siden Min kamp, første bok utgis. Det er 40 år siden Stortinget vedtar norske kvinners rett til selvbestemt abort, en lov som for inntil nylig har virket selvskreven for mange av oss. Det er 105 år siden kvinner får stemmerett i Norge, 4 år etter at Psykologisk institutt etableres ved Universitetet i Christiania (30 år etter det igjen, omdøpt Universitetet i Oslo). Det er 32 år siden kvinner for første gang utgjør flertallet av studentmassen i høyere utdanning, og 45 år siden Harriet Holter blir Norges første kvinnelige professoren i psykologi. Det er 91 år siden Stortinget opphever brennevinsforbudet og 69 år siden Det annet kjønn ble utgis. Det er 20 år siden Harry Potter og mysteriekammeret og 19 år siden Harald Eia viser skrukken sin på riksdekkende fjernsyn.
Det føles godt å ha en merkelapp som «generasjon depresjon» med seg inn på terapirommet.
Marie Skyberg Borgen har bachelor i idéhistorie og går 7. semester på profesjonsstudiet i psykologi.
