Inntil nylig har det v\u00e6rt vanlig \u00e5 definere kvaliteten til vennskap gjennom \u00e5 hevde at vennskap av h\u00f8y kvalitet karakteriseres av prososial atferd (Berndt, 2002). Men nyere studier indikerer at det kan v\u00e6re andre faktorer enn prososial atferd som gj\u00f8r et vennskap verdifullt, blant annet popularitet.<\/span><\/em><\/p>\n

 <\/p>\n

\nIlustrasjon av Linda Heggen<\/p>\n

Intimitet, fortrolighet og altruisme<\/b><\/p>\n

Vennskap spiller en viktig rolle i v\u00e5r sosiale verden, og bidrar blant annet til v\u00e5r sosiale utvikling og utviklingen av prososiale ferdigheter (Meuwese, Cillessen, & Guroglu, 2017; Peters, Cillessen, Riksen-Walraven, & Haselager, 2010). Vennskap kan ogs\u00e5 fungere som en buffer som beskytter oss fra negative hendelser i livet, s\u00e6rlig hendelser hvor en opplever \u00e5 bli avvist (Cillessen, Jiang, West, & Laszkowski, 2005). Men for at et vennskap skal kunne ha en positiv effekt p\u00e5 utvikling, er kvaliteten til vennskapet viktig. Negative vennskap kan blant annet medf\u00f8re \u00f8kt ensomhet og mindre trivsel i skolesammenheng (Berndt, 2002). I litteraturen blir gode vennskap ofte definert som vennskap av h\u00f8y kvalitet, og flere studier peker p\u00e5 at vennskapskvalitet kan bidra positivt til den sosiale utviklingen hos barn (Berndt, 2002; Cillessen et al., 2005).<\/span><\/p>\n

I litteraturen argumenteres det for viktigheten og konsekvensene av kvaliteten til vennskap (p\u00e5 utvikling). Likevel vet vi lite om hva som predikerer denne kvaliteten (Cillessen et al., 2005). Inntil nylig har det v\u00e6rt vanlig \u00e5 definere kvaliteten til vennskap gjennom \u00e5 hevde at vennskap av h\u00f8y kvalitet karakteriseres av prososial atferd (Berndt, 2002). Men nyere studier peker p\u00e5 at dette ikke alltid er tilfelle. Andre faktorer, som blant annet jevnalderstatus, har i flere tilfeller en st\u00f8rre innvirkning p\u00e5 kvaliteten til vennskap enn det prososial atferd har (Meuwese et al., 2017; Poorthuis, Thomaes, Denissen, van Aken, & Orobio de Castro, 2012). L\u00f8nner det seg alltid \u00e5 handle prososialt? Og hvilken betydning har jevnalderstatus for kvaliteten til vennskap?<\/span><\/p>\n

G\u00fcro\u011flu, Van Lieshout, Haselager, og Scholte (2007) definerer vennskap som en gjensidig relasjon som involverer sosial st\u00f8tte og kameratskap. Andre som for eksempel Sebanc (2003) legger vekt p\u00e5 at vennskap i tillegg danner viktige emosjonelle b\u00e5nd mellom mennesker, og skaper en form for intimitet og fortrolighet. P\u00e5 denne m\u00e5ten er vennskap med p\u00e5 \u00e5 p\u00e5virke menneskets utvikling, men her spiller ogs\u00e5 kvaliteten til vennskapet en rolle. Hva kjennetegner vennskap av h\u00f8y kvalitet?<\/span><\/p>\n

Vennskap med h\u00f8y kvalitet karakteriseres i f\u00f8lge Berndt (2002) av en h\u00f8y andel prososial atferd og intimitet, samt et lavt konfliktniv\u00e5. Kvaliteten antas \u00e5 ha direkte effekter p\u00e5 mange aspekter ved den sosiale utviklingen til barn, spesielt n\u00e5r det gjelder utviklingen av sosiale ferdigheter som bidrar til suksess i den sosiale verden. I tillegg kan kvalitet v\u00e6re med p\u00e5 styrke selvf\u00f8lelsen, \u00f8ke evnen til tilpasning, samt styrke evnen til \u00e5 h\u00e5ndtere stress (Hartup & Stevens, 1997). Psykologisk velv\u00e6re er ogs\u00e5 relatert til kvaliteten til vennskap, og alt i alt ser vennskapskvalitet ut til \u00e5 spille en avgj\u00f8rende rolle for de utviklingsmessige fordelene ved \u00e5 ha venner (Meuwese et al., 2017).<\/span><\/p>\n

Prososial atferd blir i studier av vennskap og vennskapskvalitet definert som atferd intendert for \u00e5 v\u00e6re til fordel for andre. Eksempler p\u00e5 prososial atferd er evnen til \u00e5 hjelpe andre, dele med andre og samarbeide. Hvis mennesker ikke er i stand til \u00e5 uttrykke slike typer atferd, vil det bli sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 fungere og delta i ulike sosiale grupper, noe vi er avhengige av for \u00e5 kunne forholde oss til den verden vi er en del av (Poorthuis et al., 2012). Durkin (1995) definerer prososial atferd ved \u00e5 skille det fra altruisme:<\/span><\/p>\n

It seems plausible that kindness towards others may sometimes be motivated by selfless concern for others and sometimes by self-interest. For this reason (\u2026) we distinguish between behavior which helps others but may well have some payoff for the helper, and behavior which helps others without intentional benefit to the helper or even at some cost to the helper. The former is usually referred to as prosocial behavior and the latter is sometimes described as altruism (Durkin, 1995, s.433).<\/span><\/p>\n

Fordi prososial atferd er til fordel for andre mennesker kan man anta at denne type atferd vil verdsettes og bel\u00f8nnes av andre. Nyere forskning (f.eks. Meuwese et al., 2017; Poorthuis et al., 2012) viser imidlertid at dette ikke alltid er tilfelle, da status kan overg\u00e5 betydningen prososial atferd har for kvaliteten til vennskap. Prososial atferd spiller likevel en viktig rolle i vennskap, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 utviklingsmessige fordeler. Peters et al. (2010) peker p\u00e5 at det \u00e5 ha venner bidrar til at man utvikler prososiale ferdigheter. Har man prososiale venner, er dette enda mer fordelaktig. Hvilken betydning har da prososial atferd for vennskapskvalitet?<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Betydning av prososial atferd for kvaliteten til vennskap<\/b><\/p>\n

Fordi mennesker er forskjellige, gir tendensen til \u00e5 handle prososialt opphav til individuelle forskjeller. De individuelle forskjellene p\u00e5virker relasjonene vi har til andre ved \u00e5 ha betydning for kvaliteten til relasjonene (Poorthuis et al., 2012). Hvordan prososiale tendenser hos barn er relatert til kvaliteten p\u00e5 vennskapet kan forklares gjennom \u201dThe classical equity theory\u201d (Adams, 1965). I f\u00f8lge denne teorien streber mennesker etter \u00e5 oppn\u00e5 balanse i sine relasjoner n\u00e5r det gjelder forholdet mellom hva hver enkelt bidrar med i relasjonen, og fordelene de oppn\u00e5r av en slik relasjon. En slik balanse er fordelaktig for begge parter da fordelene av relasjonen er proporsjonale i forhold til bidraget til hver enkelt. Fordi prososiale barn har mye \u00e5 tilby venner i form av sosiale bidrag, som blant annet emosjonell st\u00f8tte og hjelp, er det sannsynlig at deres venner vil gi dem flere liknende sosiale bidrag tilbake. Dette resulterer ofte i at de anser kvaliteten til vennskapet som h\u00f8y (Poorthuis et al., 2012). <\/span><\/p>\n

Imidlertid indikerer nyere studier at det kan v\u00e6re andre faktorer enn prososial atferd som gj\u00f8r et vennskap verdifullt, blant annet popularitet. Poorthuis et al. (2012) peker p\u00e5 at popularitet er en viktig faktor n\u00e5r det gjelder b\u00e5de verdien og kvaliteten til et vennskap. I sen barndom og ungdomsalder er dette s\u00e6rlig viktig, og mange i denne alderen foretrekker \u00e5 bli assosiert med popul\u00e6re personer. Popul\u00e6re barn har mange egenskaper som gj\u00f8r dem attraktive som venner. De har blant annet sosial makt, f\u00e5r mye oppmerksomhet av b\u00e5de voksne og barn, og har ofte spennende sosiale liv. Dette gj\u00f8r at popul\u00e6re barn har h\u00f8y status blant jevnaldrende, og det \u00e5 bli assosiert med en popul\u00e6r jevnaldrende kan \u00f8ke egen status da popularitet gjerne ansees som lett overf\u00f8rbart. \u00d8kt status kan kompensere for manglende prososial atferd blant popul\u00e6re. Popul\u00e6re barn kan dermed i f\u00f8lge Poorthuis et al. (2012) ha vennskap av h\u00f8y kvalitet uten \u00e5 v\u00e6re s\u00e6rlig prososiale. Hvordan kan dette ha seg?<\/span><\/p>\n

I en studie av Poorthuis et al. (2012) blir det unders\u00f8kt om prososial atferd kan predikere vennskapskvalitet. Det ble funnet at denne prediksjonen kun gjelder ikke-popul\u00e6re barn. Popul\u00e6re barn har det til forskjell fra de fleste ikke-popul\u00e6re at de har h\u00f8y status blant jevnaldrende. Dette gj\u00f8r at de blir attraktive og kan tilby andre barn en mulighet for \u00e5 oppn\u00e5 popularitet. Gjennom \u00e5 assosieres med popul\u00e6re jevnaldrende kan ikke-popul\u00e6re barn \u201dsole seg i glansen\u201d, og p\u00e5 denne m\u00e5ten \u00f8ke sin egen status og popularitet (Meuwese et al., 2017; Poorthuis et al., 2012). Popul\u00e6re barn har ogs\u00e5 mer makt enn ikke-popul\u00e6re, de har st\u00f8rre innflytelse og er mer synlig. Venner av popul\u00e6re barn, kan dermed v\u00e6re motivert til \u00e5 opprettholde vennskapet med de popul\u00e6re uavhengig av om de popul\u00e6re vennene ut\u00f8ver prososial atferd. Poorthuis et al. (2012) konkluderer i sin studie med at det dermed kan se ut til at popul\u00e6re barn belager seg p\u00e5 andre kvaliteter enn prososial atferd for \u00e5 gj\u00f8re seg selv attraktive.<\/span><\/p>\n

I f\u00f8lge studien til Poorthuis et al. (2012) ser det ut til at prososial atferd kun kan predikere vennskapskvalitet for ikke-popul\u00e6re barn. Men er det slik at betydningen prososial atferd har for kvaliteten til vennskap er at den fungerer som en prediktor? Er det andre m\u00e5ter prososial atferd kan ha betydning for vennskapskvaliteten p\u00e5? Hva er sammenhengen mellom prososial atferd, status og vennskapskvalitet blant ikke-popul\u00e6re barn? \u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Sammenhengen mellom prososial atferd, jevnalderstatus og kvaliteten til vennskap<\/b><\/p>\n

Selv om prososial atferd i f\u00f8lge Poorthuis et al. (2012) ikke har betydning for kvaliteten til vennskap blant popul\u00e6re, er den av betydning for vennskapskvaliteten til ikke-popul\u00e6re barn. Hos de fleste barn er nemlig tendensen til \u00e5 handle prososialt assosiert med h\u00f8yere vennskapskvalitet. Prososiale barn har mye \u00e5 tilby deres venner n\u00e5r det gjelder sosiale faktorer. Det gj\u00f8r at de er sannsynlig \u00e5 bli tilbudt slike sosiale goder tilbake, noe som resulterer i h\u00f8y vennskapskvalitet.<\/span><\/p>\n

Meuwese et al. (2017) hevder at prososial atferd spiller en indirekte rolle for kvaliteten til vennskap. De unders\u00f8kte i sin studie hvordan jevnalderstatus er relatert til vennskapskvalitet. Resultatene viste at ungdom med popul\u00e6re venner rapporterer h\u00f8yere vennskapskvalitet. Denne effekten ble mediert b\u00e5de av ungdommenes prososiale atferd og deres evne til empati. Ungdom er venner med popul\u00e6re jevnaldrende og aksepterer negativ atferd (som manglende prososial atferd) for \u00e5 kunne \u201dsole seg i glansen\u201d av deres popularitet. I f\u00f8lge Meuwese et al. (2017) ser det alts\u00e5 ut til at popul\u00e6re ungdom har andre ting \u00e5 tilby i et vennskap enn det medf\u00f8lende, forst\u00e5elsesfulle prososiale venner har. Dette er i samsvar med funnene Poorthuis et al. (2012) presenterer i sin studie der det ble funnet at ikke-popul\u00e6re barn \u00f8ker egen status gjennom \u00e5 bli assosiert med popul\u00e6re jevnaldrende. Funnene i studien til Meuwese et al. (2017), indikerer derfor at prososial atferd fungerer som en mediator for sammenhengen mellom jevnalderstatus og vennskapskvalitet.<\/span><\/p>\n

I en studie av Peters et al. (2010) ble det unders\u00f8kt hvordan prososial og aggressiv atferd hos barn henger sammen med preferanse og popularitet. Det ble funnet at status til en bestevenn predikerte barnets egen atferd. N\u00e5r det gjaldt jenter, kunne bestevennen sin status predikere relasjonell aggresjon og prososial atferd. Popularitet var positivt korrelert med b\u00e5de relasjonell aggresjon og prososial atferd. For gutter var populariteten til bestevenner positivt korrelert med aggresjon. Det ble ikke funnet en direkte sammenheng mellom prososial atferd og vennskapskvalitet. I f\u00f8lge denne studien ser det heller ut til at popularitet og status til venner p\u00e5virker en persons egen tendens til \u00e5 handle prososialt, og at det er f\u00f8rst og fremst venner som p\u00e5virker personens atferd. Personens atferd kan dermed ha en innvirkning p\u00e5 hvilken preferanse en selv viser ovenfor sine beste venner. Dette kan tenkes \u00e5 ha betydning for hvordan man vurderer kvaliteten til vennskapet med denne personen. I f\u00f8lge forfatterne bidrar det \u00e5 ha venner til utvikling av prososiale ferdigheter. Prososiale venner er enda mer fordelaktig for denne utviklingen. Prososial atferd utvikles og oppst\u00e5r som et resultat av det \u00e5 ha venner, og ser ikke ut, i f\u00f8lge Peters et al. (2010), til \u00e5 v\u00e6re en forutsetning for kvaliteten til et vennskap. \u00a0<\/span><\/p>\n

En vanlig tanke er gjerne at popularitet er viktigere i barne- og ungdomsalder enn senere i livet (Cillessen et al., 2005). Men er dette tilfelle? Er det slik at barn og ungdom er mer opptatt av status og popularitet, og verdsetter dette i st\u00f8rre grad enn voksne?<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Betydningen av popularitet og prososial atferd i voksen alder<\/b><\/p>\n

Lansu og Cillessen (2012) peker p\u00e5 at vi gjennom forskningslitteraturen vet mye om jevnalderstatus i barndom og ungdomsalder, og at litteraturen som omhandler jevnalderrelasjoner mellom barn og ungdom er stor. Samtlige av studiene som er referert til i denne oppgaven har omtrent kun forsket p\u00e5 vennskapskvalitet hos barn og ungdom opp til 18 \u00e5r. I tillegg er de fleste studiene korrelasjonelle. Vi vet derimot mindre om sosial status i jevnaldergrupper blant voksne. Lansu og Cillessen (2012) hevder at dette skyldes at det er vanskeligere \u00e5 studere grupper med jevnaldrende i tiden etter videreg\u00e5ende skole da studieobjektene ikke lenger befinner seg i strukturerte skolesettinger. Dette mener de er uheldig da utviklingspsykologien i \u00f8kende grad er interessert i \u00e5 studere denne livsfasen til mennesker. \u00a0Det samme blir understreket av Durkin (1995) som viser til at \u201dDevelopments during later childhood and adolescence are difficult to characterize, partly because of individual differences and partly because of the increasing diversity of social tasks and circumstances that young people have to deal with\u201d (Durkin, 1995, s.437).<\/span><\/p>\n

I sin studie \u00f8nsket Lansu og Cillessen (2012) \u00e5 unders\u00f8ke hvordan preferanse og popularitet er knyttet til status og hvordan dette henger sammen med sosial atferd i voksen alder. Preferanse blir i denne studien definert som et m\u00e5l p\u00e5 hvor godt likt man er i jevnaldergruppen, mens popularitet er et m\u00e5l p\u00e5 synlighet eller innflytelse blant sine jevnaldrende. Resultatene viste at voksne, i likhet med barn og ungdom, fortsatt skiller mellom jevnaldrende som er godt likt og jevnaldrende som blir ansett for \u00e5 v\u00e6re popul\u00e6re. Det ble funnet st\u00f8tte for at relasjonell aggresjon var relatert til b\u00e5de popularitet og preferanse, og ser ut til \u00e5 henge sammen med lav grad av preferanse og h\u00f8y grad av popularitet. Dette betyr i f\u00f8lge forfatterne at en person som ut\u00f8ver antisosial atferd som \u00e5 ignorere, ekskludere, true og sladre mer sannsynlig vil bli mislikt. Samtidig vil denne personen oppn\u00e5 innflytelse og status, og dermed bli ansett for \u00e5 v\u00e6re popul\u00e6r. Disse funnene st\u00e5r i samsvar med funn fra tidligere studier av ungdom (f.eks. Poorthuis et al., 2012), noe som indikerer at status og popularitet fortsatt er av betydning i voksen alder.<\/span><\/p>\n

Lansu og Cillessen (2012) argumenterer for at funnene i studien ikke er s\u00e6rlig overraskende. De hevder at det ikke er noen god grunn til \u00e5 anta at sosial interaksjon og sosiale hierarkier mister sin betydning i voksen alder. \u00c5 fungere i en jevnaldergruppe er viktig p\u00e5 tvers av alle stadiene i utviklingen, og den \u00f8kende interessen i et godt arbeidsmilj\u00f8 med fokus p\u00e5 forebygging av mobbing p\u00e5 arbeidsplasser er et eksempel forskerne trekker fram som tydeliggj\u00f8r at status og gruppetilh\u00f8righet ogs\u00e5 er gjeldende i voksen alder. Forskerne viser til en studie av LaFontana og Cillessen (2010) for \u00e5 understreke betydningen av status i voksen alder. I denne studien ble det funnet at ungdommer og unge voksne var tilb\u00f8yelig til \u00e5 prioritere statusforbedring og streben etter popularitet over sosiale m\u00e5l som blant annet romantiske relasjoner. Dette funnet tydeliggj\u00f8r hvilken rolle status spiller i de sosiale beslutningene ungdom tar.<\/span><\/p>\n

Unge voksne ble i studien til Lansu og Cillessen (2012) definert som personer i alderen 18-25 \u00e5r. Videre forskning b\u00f8r if\u00f8lge forskerne derfor se p\u00e5 hvilken betydning status og popularitet har i eldre aldersgrupper. Et st\u00f8rre utvalg av menn er ogs\u00e5 n\u00f8dvendig for \u00e5 kunne generalisere til populasjonen av unge voksne. Forskerne konkluderer med at selv om unge voksne er i en fase hvor de utvikler autonomi og selvstendighet, er viktigheten av innflytelse og jevnalderstatus h\u00f8y. \u00c5 finne sin egen identitet uten \u00e5 miste sin posisjon i gruppen, blir derfor en potensiell utfordring de unge voksne m\u00e5 l\u00f8se. \u00a0<\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

Muligens vil noen ubesvarte sp\u00f8rsm\u00e5l kunne bli belyst om en gjennomf\u00f8rte longitudinelle studier, da det meste som finnes p\u00e5 feltet i dag er korrelasjonelle studier. I f\u00f8lge studiene presentert i denne artikkelen l\u00f8nner det seg \u00e5 handle prososialt med tanke p\u00e5 sosial utvikling og vennskapskvalitet. Prososial atferd har blant annet blitt funnet \u00e5 predikere normalutvikling (Sebanc, 2003). Er man derimot popul\u00e6r, er ikke det like viktig \u00e5 handle prososialt for \u00e5 ha vennskap av h\u00f8y kvalitet. Men prososial atferd kan likevel sies \u00e5 v\u00e6re viktig for den sosiale utviklingen til alle barn og ungdom. <\/span><\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

 <\/p>\n

Helene Farestvedt Raaheim g\u00e5r 7. semester p\u00e5 profesjonsstudiet i psykologi.<\/span><\/i><\/p>\n

 <\/p>\n

Referanseliste<\/b><\/p>\n

Adams, J. S. (1965). Inequity In Social Exchange. In L. Berkowitz (Ed.), <\/span>Advances in Experimental Social Psychology<\/span><\/i> (Vol. 2, pp. 267-299): Academic Press.<\/span><\/p>\n

Berndt, T. J. (2002). Friendship Quality and Social Development. <\/span>Current Directions in Psychological Science, 11<\/span><\/i>(1), 7-10. doi:10.1111\/1467-8721.00157<\/span><\/p>\n

Cillessen, A. H. N., Jiang, X. L., West, T. V., & Laszkowski, D. K. (2005). Predictors of dyadic friendship quality in adolescence. <\/span>International Journal of Behavioral Development, 29<\/span><\/i>(2), 165-172. doi:10.1080\/01650250444000360<\/span><\/p>\n

Durkin, K. (1995). Developmental social psychology. From infancy to old age.<\/span> Cambridge. Blackwell Publishers Inc.<\/span><\/p>\n

G\u00fcro\u011flu, B., Van Lieshout, C. F. M., Haselager, G. J. T., & Scholte, R. H. J. (2007). Similarity and Complementarity of Behavioral Profiles of Friendship Types and Types of Friends: Friendships and Psychosocial Adjustment. <\/span>Journal of Research on Adolescence 17<\/span><\/i>(2), 357-386. doi:10.1111\/j.1532-7795.2007.00526.x<\/span><\/p>\n

Hartup, W. W., & Stevens, N. (1997). Friendships and adaptation in the life course. <\/span>Psychological Bulletin, 121<\/span><\/i>(3), 355-370. doi:10.1037\/0033-2909.121.3.355<\/span><\/p>\n

LaFontana, K. M., & Cillessen, A. H. N. (2010). Developmental Changes in the Priority of Perceived Status in Childhood and Adolescence. <\/span>Social Development, 19<\/span><\/i>(1), 130-147. doi:10.1111\/j.1467-9507.2008.00522.x<\/span><\/p>\n

Lansu, T. A. M., & Cillessen, A. H. N. (2012). Peer Status in Emerging Adulthood:Associations of Popularity and Preference With Social Roles and Behavior. <\/span>Journal of Adolescent Research, 27<\/span><\/i>(1), 132-150. doi:10.1177\/0743558411402341<\/span><\/p>\n

Meuwese, R., Cillessen, A. H. N., & Guroglu, B. (2017). Friends in high places: A dyadic perspective on peer status as predictor of friendship quality and the mediating role of empathy and prosocial behavior. <\/span>Social Development, 26<\/span><\/i>(3), 503-519. doi:10.1111\/sode.12213<\/span><\/p>\n

Peters, E., Cillessen, A. H. N., Riksen-Walraven, J. M., & Haselager, G. J. T. (2010). Best friends\u2019 preference and popularity: Associations with aggression and prosocial behavior. <\/span>International Journal of Behavioral Development, 34<\/span><\/i>(5), 398-405. doi:10.1177\/0165025409343709<\/span><\/p>\n

Poorthuis, A. M. G., Thomaes, S., Denissen, J. J. A., van Aken, M. A. G., & Orobio de Castro, B. (2012). Prosocial tendencies predict friendship quality, but not for popular children. <\/span>Journal of Experimental Child Psychology, 112<\/span><\/i>(4), 378-388. doi:<\/span>https:\/\/doi.org\/10.1016\/j.jecp.2012.04.002<\/span><\/a><\/p>\n

Sebanc, A. M. (2003). The friendship features of preschool children: Links with prosocial behavior and aggression. <\/span>Social Development, 12<\/span><\/i>(2), 249-268. doi:10.1111\/1467-9507.00232<\/span><\/p>\n